En gave fra Åge

Åges skattkammer.

CD: Åge har omtalt dette plateprosjektet som en gave til seg selv. Det er mer enn som så, det er en gave til oss alle.

Tydelige tekster

«Snöharpan» er et skattkammer, en gullåre jeg ikke engang visste eksisterte.Åge vokste opp med diktene til Dan Andersson (1888- 1920). Det er snart 50 år siden hans bestefar leste diktene for ham, ord som har levd i Åge alle disse åra. Halvparten av tekstene har han satt melodi til, resten står Dan Andersson, Gunnar Turesson og Gunde Johansson for.Andersson står sterkt i den svenske kulturarven, men for oss nordmenn er han ikke så kjent. Forfatteren hadde røtter i mange miljøer, og er en dikter med mange sider. Åge tar for seg flere av hans aspekter, og tekstene er sterke og inderlige. Less is more synes å være Åges innfallsvinkel - i respekt for Andersson. Arrangementene er enkle og instrumenteringen forsiktig - og står derfor ikke i veien for tekstene. «Snöharpan» framstår mer naken enn det vi er vant til fra Åge (og Sambandet). Dette er viser, ballader, folkcountry og tilløp til skranglete rock.

Mer motstand

Åge synger på svensk - og én tekst på engelsk, og det tar litt tid å venne seg til å høre trønderen synge på fremmede språk. «Snöharpan» er ei plate å bli glad i - ikke bare på grunn av tekstene, men også stemningene og de enkle melodiene. Åge og medprodusent Håkon Gebhardt utfordrer ikke nevneverdig, og det skyldes kanskje et ønske om at tekstene skal stå rene og tydelig fram. Men jeg savner iblant noe mer motstand i presentasjonen. Jeg tviler ikke på at «Snöharpan» er en viktig og personlig utgivelse for Åge. Men min største innvendelse mot albumet er vokalinnlevelsen. Den kunne tidvis vært sterkere, det høres ut som om det her og der går litt på autopilot, selv om det ikke er intensjonen. Kunne ikke vokaltemperaturen vært mer som på «Jungman Jansson» ?Innvendinger til tross: Dette er likevel et album å trykke til sitt bryst. Hør bare perler som «Botgöraren», «Et rus», «Jag ventar», «Frestaren» og «Snöharpan» . Åge er i støtet, det viste han også med forrige utgivelse, «To skritt fram».

Bleken-bllder

Bruken av tråorgel gir meg et bedhusskjær som kler låtene. Fiolin, banjo, mandolin og en rekke strengeinstrumenter kaster lange akustiske skygger over plata.Billedkunstner Håkon Bleken har malt plateomslaget og motivene i heftet som følger med.Det er en bonus som gir verdighet og forsterker inntrykket av at dette er en helt spesiell utgivelse for Åge.