Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Ari Behn (1972-2019):

- En gentleman mot menn og kvinner

Det er uendelig sørgelig at Ari Behn, som fikk andre til å lyse av begeistring, ikke ville leve lenger.

GIKK BORT: Onsdag 25. desember kom nyheten om at Ari Behn (47) er død. Slik var hans liv. Video: Dagbladet TV Vis mer
Kommentar

Ari Behn er død. Da han hadde en tekst på trykk i en norsk avis for første gang, i Dagbladet i august 1998, var han så levende. Den unge, debuterende forfatteren fyrte av mot en norsk samtidslitteratur som han så på som flittig og tørr og språkorientert. «Det handler om å ha lidenskap i alle dens avskyninger», skrev Behn. «Enhver virkelig dikter snakker aldri om tekst, kun om liv og død – om det skjønne og det brutale». Han kalte seg selv en «sulten sjarlatan».

Dette er ord i størrelse XXL, sjelden i bruk i dagligtalen. De kommer ikke naturlig til mange, men det virket som om de kom naturlig til ham. En som vil være på den frekvensen, der det er lysfontener og sultne sjarlataner, vil oppleve at det er mange andre som ikke vil være der, som synes den er pussig. Parodiene florerte, latterliggjøringen satt løst.

Men dem Behn traff, traff han virkelig. En overbevist anmelder i VG ga den første novellesamlingen hans, «Trist som faen», norsk kritikkhistories mest berømte terningkast seks, som forfatteren fikk tatovert på overarmen. Tiden som kongelig svigersønn hadde en utløpsdato, men de som husker tilbake på kjærlighetshistorien mellom Ari Behn og Märtha Louise, husker også en tidligere utilpass prinsesse som med ett gikk i lekne klær med sterke farger, som plutselig begynte å gråte av glede under sitt eget forlovelsesintervju.

Selv om ingen kan vite hva som skjedde på innsiden av det ekteskapet, framsto det utad som et kraftfullt vitnesbyrd om Ari Behns evne til å se andre, og få dem til å se seg selv slik ham så dem. At tre unge jenter har mistet en slik far, er en av romjulas tristeste nyheter.

TENNER LYS: Forfatter og kunstner Ari Behn er død. Han ble 47 år gammel. Video: Frank Karlsen / Dagbladet Vis mer

Alle som møtte Ari Behn, på fester og litterære tilstelninger, møtte en mann som oppførte seg litt annerledes enn de fleste. Han var overstrømmende, nær, fortrolig med en gang, full av lovord om den han snakket med. Igjen brukte han ord som var noen nummer større enn hva var vanlig. For mange kunne det virke litt mistenkelig, litt innsmigrende. Ari Behn var tross alt en mann som var landskjent for å iscenesette seg selv, for å rope ut «vi er den nye vinen» på Theatercaféen, på vegne av seg selv og sine kunstnervenner. Han var åpenlyst betatt av det bohemske, av kunstnermyter fra andre tider. Det var mange som lurte på hva som var oppriktig ment. Men de som tok imot fortroligheten han tilbød, kan fortelle om at de fikk et trofast vennskap tilbake, at varmen og nysgjerrigheten var oppriktig.

Når jeg spør en reisekamerat av Behn om å beskrive ham, sier han at han var «en gentleman mot kvinner og menn». En venninne av ham skriver til meg at hun er i sjokk. «Det er så viktig å få fram hvor orientert, belest og klok han var», står det i tekstmeldingen hennes. For den som ser tilbake på Ari Behns over tjue år i norsk offentlighet er det påfallende hvor lite han fikk anledning til å snakke om noe av det som opptok ham mest, nemlig litteratur.

Live-published photos and videos via Shootitlive

Det har naturligvis å gjøre med at den som gifter seg inn i en kongelig familie, med en gang blir interessant i kraft av sine relasjoner og følelser, og ikke så mye i kraft av sine ideer. De kongelige skal være politisk nøytrale – Behn fikk kritikk da han ikke la skjul på sin sympati for Arbeiderpartiet – men inspirerer til tusen samtaler rundt lunsjbordet om hvordan de egentlig er og hva de egentlig føler for hverandre. Alle som lager avis, vet hvor stor fascinasjon som finnes for historier om kongelig kjærlighet som oppstår eller tar slutt.

Det krever en betydelig indre likevekt å skulle representere alle nordmenn, ikke virke splittende, og tåle at alle har meninger om deg. For en mann som Ari Behn, med sin sans for overskridelser og opptrinn, kan det ha vært mer krevende enn for mange.

Det kan virke som et paradoks, men Ari Behn, med sin teatralske side, framsto også som en mann som ikke egentlig var i stand til å spille skuespill, ikke om viktige ting. De siste årene ga han stadig inntrykk av å være en svært plaget person, ikke minst i dokumentaren «Ari og halve kongeriket», som viste ham, etter skilsmissen, som en mann på randen av det han selv kalte en avgrunn og som han selv forsøkte å få stoppet. At han i det hele tatt fortalte så åpent om sine egne indre demoner er kanskje et av de fremste vitnesbyrdene om at mannen som igjen og igjen ble kalt en posør, kanskje egentlig var noe av en uskyld.

Uansett er det uendelig sørgelig at en som evnet å føle slik begeistring og vekke den i andre, en mann som en gang fikk gledestårer til å sprette fram i øynene til kjæresten sin, ikke lenger syntes at verden var verdt å bli værende i.

Her er Ari Behns tekst i Dagbladet torsdag 27. august 1998.
Her er Ari Behns tekst i Dagbladet torsdag 27. august 1998. Vis mer