- BLIR VERRE: Russetida både eskalerer og ekskluderer, mener forsker Jon-Håkon Schultz.
Foto: Kyrre Lien / SCANPIX
- BLIR VERRE: Russetida både eskalerer og ekskluderer, mener forsker Jon-Håkon Schultz. Foto: Kyrre Lien / SCANPIXVis mer

En gigantisk fyllefest

DEBATT: Russetida eskalerer.

|||RUSSETIDA HAR blitt et ritual der det norske drikkemønsteret settes på spissen. Det drikkes mye på kort tid. Det er en organisert, flere uker lang fyllefest som sparkes i gang hvert år.

Avisene beskriver årets ritual med overskrifter som: «Kidnapping og vold, ellevill sex og sanseløs fyll». Russen skaper dramatiske overskrifter fordi de gjør dramatiske ting. Og akkurat det er poenget med markeringen. Det markeres at skolegangen er over, det brytes med det gamle for å legge til rette for noe nytt.

Når avisene skriver om normbrudd og forskere er bekymret, har russen nettopp klart det de er programforpliktet til — de har brutt normer og skapt bekymring hos voksengenerasjonen.

MEN HVA ER omkostningene, og hva er det ungdommene tar med seg videre? Med avisoverskrifter, gigantiske russefester og beruset ungdom som bakgrunn, er russetiden med på å sette et stempel på norsk ungdom som normløse i forhold til sex, rus og vold.

Men dette er et feilaktig bilde drevet frem av et lite mindretall. I den «organiserte normløsheten» er det en liten gruppe som mister hemningene og ikke ser hvor grensene for uskyldige normbrudd går, de forveksler dette med kriminalitet og vold.

Vi vet nok om sosialpsykologi og gruppepress til å forstå at beruset ungdom og gruppepress er en uheldig kombinasjon. Vi vet også at drikkemønsteret fortsatt er i etablering hos ungdommene og at en russetid med høyt alkoholkonsum vil kunne påvirke det senere drikkemønsteret negativt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

VI HAR OGSÅ en relativt stor andel innvandrerungdom med muslimsk bakgrunn og etnisk norsk ungdom som har lyst til å delta, men hindres av rusbruk. De føler seg ekskludert og blir stående utenfor. Til tross for innkjøpt russeutstyr og spente forventninger blir det, etter hvert som russefeiringa trappes opp, tydelig at det blir umulig å delta på det som utvikler seg til «en norsk fyllefest».

De passer ikke inn — de blir ekskludert. Er vi tjent med et ritual som ekskluderer, bidrar til et skadelig drikkemønster, øker risiko for vold og skader, og som etterlater et feilaktig inntrykk av ungdom? Det er lett å bli moralsk og glemme at alkoholen har positive sider.

Jeg ønsker ikke å innføre alkoholforbud, men jeg er ikke i tvil om at russefeiringa er i en uheldig utvikling. Hver vår diskuterer pedagoger at russetiden går ut over karakterene. Både i Sverige og Danmark har russefeiringa et helt annet preg, den varer kortere og det er mindre rusbruk. Av og til blir det hevdet at skolen ikke har noe med russefeiringa å gjøre. Det høres merkelig ut.

Slik jeg ser det er russetida en fyllefest i regi av norsk skole. Det er underlig at politisk skoleledelse ikke ser ut til å være opptatt av å endre på fyllefesten. Vi trenger et tydeligere omsorgsperspektiv, slik at vi kan hjelpe ungdommene til å unngå å skade seg selv.