VILLE STRAMME TIL: Siden Erna Solberg ble statsminister i 2013, har hennes regjering lansert forslag som ville stramme inn muligheten til å søke statsborgerskap flere ganger. Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix
VILLE STRAMME TIL: Siden Erna Solberg ble statsminister i 2013, har hennes regjering lansert forslag som ville stramme inn muligheten til å søke statsborgerskap flere ganger. Foto: Marit Hommedal / NTB scanpixVis mer

Rekord i antall statsborgerskap:

En gladnyhet at rekordmange blir norske statsborgere

Å bli norsk statsborger burde bli lettere, ikke vanskeligere.

Meninger

Aldri har så mange fått norsk statsborgerskap som i fjor. Hele 21 600 personer ble norske statsborgere i 2017. Det er det høyeste antallet noen gang, og er en økning på 7900 fra 2016.

Ifølge UDI skyldes en stor del av økningen at de i fjor behandlet om lag 5000 flere søknader enn det kom inn, og derfor er det heller ingen grunn til å vente at det høye tallet vil vare.

Forbigående økning eller ei, det er uansett en gladnyhet at så mange blir norske statsborgere. Som norske myndigheter ved UNE selv skriver: Hvis du får innvilget norsk statsborgerskap, betyr det at du ikke lenger er utlending.

Med andre ord er du norsk, også ifølge myndighetene. Og med det kommer en ubetinget rett til opphold i Norge, stemmerett ved stortingsvalg og andre retter og plikter nordmenn flest er født med. Men ikke minst betyr det en fast tilknytning til det norske samfunnet, en viktig trygghet som styrker rammene for integreringen.

Dette gjenspeiles ikke minst i arbeidsmarkedet. Forskning fra arbeidsmarkedsinstituttet IZA viser at innvilgelse av statsborgerskap blant annet er forbundet med høyere lønn og mer stabile ansettelsesforhold i ettertid, særlig for kvinner. I samme retning peker en svensk-norsk analyse av effekten i de skandinaviske landene.

Selv om det alltid er knyttet usikkerhet til slike resultater, er det altså mye som tyder på at statsborgerskap er et viktig skritt på veien for å bli integrert i samfunnet.

Derfor er det synd at forslag om å stramme til kravene for statsborgerskap gang på gang brukes som symbol for å signalisere støtte til en strengere innvandringspolitikk.

Siden Erna Solberg overtok som statsminister har blant annet kravene til norsk- og samfunnskunnskap blitt strammet til, og seinest for et år siden sendte regjeringen på høring et forslag å øke botidskravet fra sju til hele ti år.

Det forslaget får heldigvis ikke flertall med det første. Isteden har de blågrønne regjeringspartiene blitt enig om at de heller vil senke kravet til seks år for dem som er tilstrekkelig «selvforsørget» og øke til åtte år for resten.

Forslaget er ment å virke integrerende, men står i fare for å virke mot sin hensikt, ikke minst om kravene til selvforsørgelse settes for høyt.

En regjering som tar integrering på alvor, bør ta mål av seg om å gjøre det lettere for dem som virkelig ønsker å bli norsk statsborger. Å bli norsk. Det er liksom litt av poenget.