Anmeldelse: «The Irregulars» på Netflix

En gledelig overraskelse!

«The Irregulars» byr på nye perspektiver i et veletablert krimunivers.

Publisert

«The Irregulars»

Mysterieserie

Tidspunkt: 26. mars 2021
Beskrivelse: En revisjonistisk variant av Sherlock Holmes-universet, der fokuset er på Dr. Watsons unge hjelpere fra Londons gater.
Kanal: Netflix

«Kvikk, hipp og potensielt irriterende»
Se alle anmeldelser

Uten at lista settes så altfor høyt, er «The Irregulars» vårens gledeligste overraskelse så langt på Netflix. Denne Sherlock Holmes-spinoffen vil kanskje få de mest ihuga Arthur Conan Doyle-puristene til å gripe etter laudanumen, men for fans av ungdomsintriger og mysterier med okkult tilsnitt satt til victoriatidens smogfylte London er det mye å more seg med her.

Serien foregår i det godt etablerte fiksjonsuniverset til verdens mest kjente detektiv, men snur opp-ned på både myten om Holmes og våre sympatier. Tradisjonelt sett er The Baker Street Irregulars en trupp gløgge gateungdommer som rekrutteres av Holmes’ assistent Dr. Watson for å samle inn informasjon han vanligvis ikke har tilgang til.

Sympatiskifte

Nå er de oppgradert til hovedroller og er dem som faktisk løser sakene, mens den mystiske Watson (Royce Pierreson) er en arrogant, tvetydig skikkelse som tar æren for gatebarnas suksess sammen med den enda mer mystiske Sherlock.

Dette sympatiskiftet er ikke bare en fiffig vri på et veletablert univers, godt egnet til å skape innlevelse for en yngre målgruppe. Det gir også serien en anledning til å se historiene gjennom et klasseperspektiv og si noe om hvordan privilegerte maktmennesker utnytter dem under seg, uten at det blir insisterende eller moraliserende. Det brukes gjennomgående til å skjerpe intrigen og få fram nye sider av rollegalleriet.

Tiltalende

Serien er kvikk, hipp, kjødelig på en ganske trygg måte og potensielt irriterende anakronistisk. Altså temmelig tro mot Young Adult-sjangeren. Den er også tydelig fortalt, med hver episode som et enkeltstående, avsluttet minimysterium med elementer av grøss og det overnaturlige – unge jenter blir drept av fugler, noen stjeler små barns tenner. Det hele leder naturligvis mot noe større og enda mer illevarslende, som de voksne enten er involvert i, eller er blinde for i opiumståka.

Alt dette er vel og bra, men det som løfter «The Irregulars» et tobakk-pipehode over mye annet, er det tiltalende rollegalleriet, spilt av et sjarmerende ensemble. Serien handler vel så mye om den snåle ad hoc-familien gatebarna former og relasjonene dem imellom. For blant krimgåtene er det god plass til drama om vennskap, kjærlighet, overlevelse og tilhørighet, fint vevd inn i episodens hovedmysterium. Og du trenger ikke være tenåring for å la deg engasjere av sånt.

Anmeldelsen er basert på de første tre episodene.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer