En god begynnelse

Meninger

Oljefondet er en av verdens største investorer og eier 1,4 prosent av alle børsnoterte aksjer i verden. Med stor makt følger også stort ansvar, en plikt til etiske investeringer.

Derfor er det gledelig at Venstre under sitt landsmøte i helga lanserte nye forslag til uttrekkskriterier for Statens Pensjonsfond Utlands (SPU) investeringer i kull- og petroleumsselskaper. Partiet har gjort jobben som det regjeringsutnevnte ekspertutvalget fikk i oppdrag, men ikke gjorde: Se konkret på hva slags kriterier som kan legges til grunn.

Forslaget setter presise krav til selskapene som er enkle å forholde seg til. Det er konstruktivt å trekke en linje for å definere «verstingene» - de som produserer kull, olje og gass på en særlig forurensende måte, framfor å utelukke hele sektoren.

Å fordele risiko er sunn investering. Det er rasjonelt å gjøre SPUs investeringer minst mulig avhengige av utviklingen i petroleumsindustrien, når norsk økonomi for øvrig er så avhengig av oljeprisen. Oljefondet har dessuten på eget initiativ allerede trukket seg ut av en lang rekke selskaper relatert til kull og tjæresand. Intensjonene i Venstres forslag er svært gode.

Problemet er at det er umulig å anslå de økonomiske konsekvensene av forslaget. SPU investerer i dag 270 milliarder kroner i petroleumsindustrien, ingen vet hvor stor andel som vil bli berørt av kriteriene. Kravene er uansett så strenge at SPU ikke vil kunne investere i selskaper tilsvarende Statoil og de fleste store oljeselskaper.

I tillegg vil Venstre utvikle nye etiske retningslinjer for statsobligasjoner, opprette et investeringsprogram innen SPU som skal investere i bærekraftige prosjekter i fattige land og forvalte SPU på en måte som styrker menneskerettighetene generelt og for urfolk spesielt.

Totalt sett blir dette store, nye begrensninger på et fond hvis primære oppgave er å skaffe størst mulig avkastning på vår felles formue. Selve størrelsen på SPU gjør dessuten at det ikke er enkelt å erstatte enorme investeringer med noe annet, uten å komme i konflikt med eierskapsbegrensningene.

Nye etiske regelverk må derfor utredes nøye og alternativene presenteres. Venstres forslag er en god begynnelse på en slik diskusjon.