Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

En god dag

En rusletur på Youngstorget i Oslo i dag kan minne oss om hvor godt vi har det i Norge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

HOVEDSTADEN

er blitt en grønn oase med frodige, bølgende åser på den ene sida og et blått hav på den andre. Vi kan drikke rent vann fra springen, spise oss mette og gå på gata uten å bli skutt. Politi og soldater stormer ikke leiligheter og hus, trekker fedre og sønner ut for å skyte eller fengsle dem eller voldtar kvinnene i hjemmene. Selvsagt skjer det kriminelle handlinger i Oslo, i andre norske byer og på tettsteder. Men det er først og fremst fred og harmoni som preger sommerlandet Norge.

HVOR STERKT

en kunstig flyktningleir virker på oss vet jeg ikke. Flyktningerådet har likevel tatt sjansen på Verdens flyktningdag i dag. På Youngstorget i Oslo. Der får man vond flyktningmat og informasjon om folk som har mistet alt. Går man rundt en sving, får man god velstandsmat sammen med folk som har alt. Inkludert et land i fred. Bare så vi husker det og blir litt glade igjen.

Og så kan man jo begynne å klage. På service, priser, manglende folkeskikk, dumhet og gud vet hva.

OM FREDSMEKLERNE

på Holmenkollen Park Hotel hadde en god dag i går, vet jeg ikke. Fredelig må den iallfall ha vært for FNs spesialrepresentant i Afghanistan, Lakhdar Brahimi, den afrikanske spesialutsendingen til Sudan, general Sumbeiywo, FNs spesialkoordinator Terje Rød-Larsen og en rekke andre meklere i verdens konfliktområder. Kontrasten mellom områdene de kommer fra og Holmenkollen i sommersol må nærmest ha vært uvirkelig. Men de satt inne i de mørke stuene og utvekslet erfaringer. Jeg håper det kommer det afghanske folket til gode. Det samme gjelder folk i Sudan og de mange områdene i verden der dagen i dag slett ikke er så god.

JEG HUSKER

fremdeles den gamle sørafrikanske kvinnen Ellen Kuzwayo, populært kalt Mamma Soweto, som besøkte Oslo en gang i 80-åra. Hun kom fra apartheidstyrte Sør-Afrika, hvor vold og død angikk henne daglig. Hun fløy lavt innover Oslofjorden hvor grønne øyer og hvite seil på blått hav signaliserte absolutt ro og fred. Det var en varm sommerdag, og da jeg møtte henne på hotellet hennes, så hun på meg med engstelige øyne. «Det er så stille i dette landet,» hvisket hun. Det var nærmest litt nifst, skjønte jeg.

STILLERE SKAL

det bli i hovedstaden denne helga. Da går første feriepulje til hytter og feriesteder uten spor av krig. Ingen vil mangle rent vann og tilgang på nødvendig mat. Og det er nok slik at vi tar det som en selvfølge. Påminnelse om de strømpeløse barna i Afrika gjorde aldri synderlig inntrykk på meg når jeg nektet å spise maten min i 50-åra. I 2003 har velstanden eksplodert, mens verdens nød er rykket tett innpå oss via tv-skjermene. Og vi er nok like immune. Hovedsaken er kanskje både å innrømme og akseptere hvor godt vi har det. Først da bryr vi oss om andre.

Ha en riktig god dag.