NYHETSJAKT: Tore Bergsaker fra Dagbladet.no var den eneste journalisten i Stortingets presselosje i går under debatten om salg og eksport av forsvarsmateriell. FOTO: Jacques Hvistendahl
NYHETSJAKT: Tore Bergsaker fra Dagbladet.no var den eneste journalisten i Stortingets presselosje i går under debatten om salg og eksport av forsvarsmateriell. FOTO: Jacques HvistendahlVis mer

En god nettavis krever ydmykhet

Derfor ønsker vi kritikk av vår kildekritikk velkommen

Kommentar

Denne uka lanserte Dagbladet.no et system der leserne ble invitert til å sende inn forslag til korrigeringer og forbedringer på artiklene våre. Systemet er blitt uvanlig godt mottatt av leserne våre. Redaktørene og journalistene elsker at det vi gjør blir etterprøvd og utfordret.

Mediekritiker Gunnar Bodahl-Johansen skriver i en kronikk hos NRK Ytring at han ikke liker prosjektet. Han mener det er skremmende at nettavisen må søke lesernes hjelp for å kontrollere sine artikler. Dette er journalistene og redaktørenes jobb. Dessuten må nettavisene "kutte alt søppelet" og slutte å "skuffe på med klikksaker", mener han.

«Kjempebra tiltak. Dette burde alle nettaviser ha. Thumbs up!» Petter

Vi er enige med Bodahl-Johansen i at det er redaktørene som har ansvaret for kvaliteten og kildekritikken i nettavisene.

Lydhøre redaktører

Men tiden har gått fra patos-redaktører som publiserer sannhet uten å være lydhør for diskursen artiklene skaper. Nettet tvinger frem en ny grunnholdning i journalistikken. Vi skal være åpne for å se saken fra flere sider. Selv etter at kildene er veid, fakta er sjekket og artikkelen verifisert.

ETIKKEKSPERT: Gunnar Bodahl-Johansen har bakgrunn fra Institutt for journalistikk. Foto: Jarl Fr. Erichsen / SCANPIX
ETIKKEKSPERT: Gunnar Bodahl-Johansen har bakgrunn fra Institutt for journalistikk. Foto: Jarl Fr. Erichsen / SCANPIX Vis mer

Journalistikken er i sitt vesen søkende etter en rettferdig fremstilling. Vi liker å lage ulike regler for hvordan vi skal håndtere kilder. Vi kan se på antallet kilder i en sak, vi kan se på balansen i kildene, deres troverdighet og vår egen variasjon. Men Dagbladet.no har halvannen million lesere hver eneste dag. Det er naivt å tro at våre ytterste anstrengelser fullt ut dekker alle sakens nyanser. Det vil alltid være et øyenvitne vi ikke visste om, et forskningsresultat vi ikke har funnet, et synspunkt som ikke var kommet frem eller en årsakssammenheng vi ikke var klar over.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Jeg vil bare si at dette med kildekritikk er et meget bra tiltak. Jeg heier på dere!» Anononym innsender

Vi vil ikke ha en nettavis som er belærende og alltid vet best. Vi vil ikke ha journalister som er arrogante, men nysgjerrige. Vi vil ha redaktører som er ydmyke. Derfor ønsker vi kritikken av vår kildekritikk velkommen.

Denne dreiningen mot faktasøkende nettjournalistikk har Dagbladet.no aktivt jobbet frem siden tidlig i dette årtusen. Vi har forbedret hvordan vi nøkternt forholder oss til fakta, passet på både oss selv og andre når konklusjonene har blitt trukket for langt. Det var denne tankegangen, denne søken etter dialog med leserens kunnskap, som førte til at vi i sin tid opprettet kommentarfelt og blogger.

Senere utviklet blogg og kommentarfeltsjangeren seg i sin egen retning. I dag har Facebook overtatt mye av denne debatten. Men da mistet vi også litt av dialogen. Vi kommer til å jobbe med flere tiltak fremover for å eksperimentere fram den igjen. Kanskje betyr det å åpne opp systemet for andre nettaviser.

Det er ikke i tråd med idealet om den gjennomsiktige journalistikken å tenke at saken avsluttes ved publisering. Det kan være vanskelig å forstå om man er vant til enveispublisering. De gamle kvalitetsrutinene må fortsatt benyttes, men de bør suppleres av nye.

Selv etter tyve år med nettavis, er det fortsatt en tanke uvant for enkelte mediefolk at leserne til sammen alltid vet mer enn oss.

En annen viktig effekt av tilbakemeldingene er den selvjusterende effekten. Systemet i seg selv virker skjerpende. Nye diskusjoner oppstår når nye idealer settes. Vi vender saken en runde til, kaster ball, lar det gå sport i å være litt bedre. Våre journalister omfavner systemet, som varsler både skribent, redaksjonsledelse og redaktører etter ulike regler.

Tusenvis av tilbakemeldinger

På den korte tiden vi har hatt systemet påslått har vi fått flere tusen tilbakemeldinger. Noen påpeker enkle skrivefeil eller kommafeil. Noen presiserer nyanser i saken, det kan være lokalkunnskap som bidrar til høyere presisjon, eller ansatte i et firma som forteller om bakgrunnshistorier vi ellers ikke ville fått høre. Andre bringer inn presiseringer eller unøyaktigheter. Som denne:

Kommentar: FNs klimapanel IPCC er ikke en politisk enhet, og har som sådan ikke mål. Det er en stor gruppe vitenskapsfolk som samler sammen hele verdens vitenskapelige kunnskap om klimaendring. FNs klimakonvensjon UNFCCC derimot vedtok i Paris i desember å jobbe for å unngå global oppvarming på over 2 grader Celsius, men å etterstrebe 1,5 grad (referert av dere her), som vil være ille nok.

Avsnitt: - FNs klimapanel har som mål at den globale temperaturen ikke må overstige 2 grader over normalen i forindustriell tid (definert som 1850). Forskningsrapporten viser at dersom denne grensen brytes, vil sommertemperaturen i Nord-Afrika og Midtøsten stige med det dobbelte.

Kommentaren kom på Ralf Lofstads interessante artikkel om globale klimautfordringer og påpeker noen nyanser artikkelen kanskje kunne ha godt av å få med seg. Et eksempel der journalisten har gjort en god jobb, men hvor kommentaren gjør den bedre. Artikkelen ble derfor justert.

Sånn unngår vi klikkfiske

Nei, nettjournalistikk i 2016 handler ikke om klikkfiske. Våre forsideredigerere følger løpende med på forsiden og hvilke artikler som leses. Vi har et eget system for å fjerne klikkfiske-saker. Vi ser det på tallene. Om en sak har mange klikk, men høy andel av folk som går rett ut igjen med en gang, er det en klikkfiskesak. Da blir den skutt ned raskt til fordel for en sak med høyere lesetid. Heldigvis etterspør også annonsørene dette, og lesetid er blitt valuta for annonsører.

Våre konkurrenter lanserte viralnettsteder i fjor. VG med tldr.no, Nordlys med buzzit.no, Egmont med superlike.no og Dagens Næringsliv med bisbuzz.no. Nå er alle lagt ned. Folk er lei meningsløse saker uten publisistiske ambisjoner. Leserne forventer kvalitet. Høyere kvalitet enn før. Informasjonstilfanget vokser endeløst, i takt med behovet for destillering og perspektiver.

Tidligere redaktør i VG, Bernt Olufsen, gjorde nylig et forsøk på å forklare hvorfor Dagbladet skiller seg ut fra andre redaksjoner i Norge. Han skrev: "Men mange har spurt hvorfor Dagbladet – en av det siste tiårets mest hjemsøkte redaksjoner av budsjettkutt og nedbemanninger – klarer å vinne SKUP-trofeet tre år på rad? Dette handler om at Dagbladet, tross alt, har klart å hegne om ressurser til undersøkende journalistikk. Redaksjonen har til enhver tid tre- fire graveprosjekter gående, og tidvis 15 – 17 journalister engasjert i dette arbeidet fra ulike avdelinger. "

Vi er sikre på at kampen om leserne fremover vinnes med jakt på stadig høyere kvalitet, oppdaterte journalistiske idealer, mer gjennomsiktighet og ydmykhet. Derfor ønsker vi lesernes stemme velkommen helt inn på skrivebordet.

Vil du har mer kvalitet i Facebook-feeden din? Følg Dagbladet Meninger. Vi lager også et daglig nyhetsbrev med tre-fire av dagens viktigste saker.

LES OGSÅ

NRK med verstingrekord i PFU. Felt 10 ganger

(PS: Denne artiklen er skrevet i en ny artikkelmal som dessverre ikke har leserkritikk-funksjonen enda. Men den ligger på de fleste andre saker på Dagbladet.no)

Lik Dagbladet Meninger på Facebook