En god nordmann

HVEM BESTEMMER? Språkrådet får strykkarakter for sin mildt sagt restriktive oppfatning av begrepet nordmann: «Nordmannen tilhører sin gruppe, og pakistaneren sin gruppe», svarte Språkrådet da Ny Tid etterlyste en bedre betegnelse enn det ekskluderende uttrykket «etnisk norsk».

I UKA SOM FULGTE har språkeksperter, antropologer og politikere uttalt seg. Men ingen er helt enige om hva en «nordmann» er. Skal begrepet forbeholdes hvite mennesker født og oppvokst i Norge av hvite norske foreldre som har bodd her siden Harald Hårfagres tid? Eller er det nok å ville være norsk? I dagens etniske mangfold rår usikkerheten, ikke minst blant journalister og politikere. Og det vrimler derfor av upresise betegnelser i mediene: «av utenlandsk opprinnelse», «tredje generasjon innvandrer» og - utrolig nok - «utenlandsk utseende» (985 treff i Atekst, som arkiverer alle artikler fra de største norske avisene).

OGSÅ I REGJERINGEN hersker det ulike oppfatninger. Som et resultat av oppsøkende journalistikk i Aftenposten, svarer kulturminister Trond Giske at hver enkelt må definere seg. Inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen sier at en nordmann er en som er bosatt i Norge med plikter og rettigheter etter norsk lov.

DET MANGLER IKKE forslag til nye betegnelser, men ingen av dem virker forløsende. Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) anbefaler «svart nordmann» og «hvit nordmann». Hvorpå Språkrådet svarer at OMOD i prinsippet ikke har kompetanse til å uttale seg om norsk språk. På det punktet har rådet rett: Foreninger eller enkeltpersoner kan ikke innføre nye ord - eller forby gamle.For språket blir til mens det brukes, i en langsom prosess. Foreløpig kan vi bare konstatere at begrepet nordmann har fått nytt innhold, og at dette innholdet ennå ikke er formet til et stående uttrykk. Og vi kan konstatere at Språkrådet ,som ble angrepet fra alle kanter samtidig, har tapt første omgang.