En god skrekkfilm i plateform

Vakkert om stygge ting.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

CD: Et viktig øyeblikk i «A Woman A Man Walked By» finner sted et par-tre sekunder før spor to slutter: Sangen er over, men mikrofonen står fortsatt på, og en av de tre P J Harvey?ene — som nettopp har erklært at «there is no laughter in the garden» gjentatte ganger i munnen på hverandre — hiver etter pusten mens hun ler et enkelt «heh».

I en annen sammenheng ville ikke denne detaljen være nevneverdig. Det er ikke uvanlig at plateopptak beholder et mumlet ord eller to fra studio, om ikke annet så nettopp for å minne lytteren på at det man lytter til faktisk er et menneske i et studio.

Men når P J Harvey ler et «heh» og hiver etter pusten akkurat der, er det så upassende, den foregående tekstlinja så vel som sangen i sin helhet tatt i betraktning, at det etablerer det ennå gryende albumet som en ubehagelig effektiv øvelse i frastøtende suggesjon.

Friksjonsfylt Harvey og John Parish har en lang historie som musikalske samarbeidspartnere bak seg, og det høres godt på dette, deres andre album med delt signatur.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer