Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

En god universitets- og høyskolelov

DAGBLADET SKRIVER i en leder 12.2. at jeg kommer til å lide et «sviende nederlag» når ny universitets- og høyskolelov kommer opp til behandling i Stortinget. En viktig del av nederlaget er visstnok at Stortinget går inn for at institusjonene fortsatt kan velge sin rektor. Dagbladet underslår at institusjonene, også etter Regjeringens forslag, fritt kunne bestemme en ordning med valgt rektor.

Regjeringen foreslo en ny ledelsesmodell for de statlige høyere utdanningsinstitusjonene. En samlet komité foreslår i stedet at institusjonene skal få velge mellom Regjeringens modell og den modellen som er nedfelt i dagens lov. Forskjellen er, enkelt sagt, denne: Regjeringens modell innebærer at rektor er øverste leder for institusjonen, enten som valgt eller ansatt. Rektor er videre sekretær for og forbereder saker til styret. I dagens modell er rektor styreleder, mens administrativ leder for institusjonen er en universitets- eller høyskoledirektør. Denne modellen kan sammenlignes med den vi har i kommuneloven, med rådmann og ordfører, eller med en modell som er kjent fra blant annet amerikansk næringsliv, med «arbeidende styreformann». Når Stortinget nå går inn for valgfrihet mellom disse to modellene, er Regjeringens modell samtidig justert, slik at rektor ikke kan velges.

Regjeringen foreslo en ny ledelsesmodell fordi det etter Regjeringens vurdering er svakheter ved den modell vi i dag har som obligatorisk ordning. Samtidig er ikke disse svakhetene større enn at vi lever meget godt med at Stortinget nå gir institusjonene valgfrihet. Det er også et fremskritt, og det kan anføres gode argumenter for at institusjonene bør ha autonomi også på dette området. De endringene som er gjort, har derfor regjeringspartienes støtte, og de er gjennomført i nært samarbeid og forståelse med meg. Det viktigste nå er at vi med bred enighet kan avslutte en omfattende reformprosess i norsk høyere utdanning, og at vi har fått full oppslutning om det viktigste: En ny og tidsmessig felles lov for private og statlige universiteter og høyskoler.