Anmeldelse: Olga Ravn, «Dei tilsette»

En godtekurv av en roman

Olga Ravn har skrevet en dystopisk science fiction-roman som nesten er til å bli glad av.

DYSTER: Olga Ravn holder kortene tett til brystet når hun skriver fram et dystopisk framtidssamfunn. Det pirrer både nysgjerrigheten og fantasien. Foto: Lærke Posselt
DYSTER: Olga Ravn holder kortene tett til brystet når hun skriver fram et dystopisk framtidssamfunn. Det pirrer både nysgjerrigheten og fantasien. Foto: Lærke Posselt Vis mer
Publisert

Dystopilitteraturen tas til nye høyder med den danske forfatteren, kritikeren og forlagsredaktøren Olga Ravns science fiction-roman «Dei tilsette». Her får du 99 korte fortellinger som samler seg om spørsmålet om hva et menneske er, i en verden hvor effektivitet er gull og jorda kanskje ikke lenger er et sted å bo.

Handlingen er lagt til en svevende arbeidsplass kalt det sekstusende skipet – i en ikke altfor fjern framtid, virker det som. Vi befinner oss et sted i verdensrommet, og på skipet arbeider mennesker og menneskeskapte individer side om side. Som piloter, mekanikere, teknologer og annet. Mannskapet har hentet gjenstander fra en nyoppdaget planet, som preger de ansatte på ulik måte. De knytter seg til gjenstandene, enten fordi de minner om livet på jorda eller fordi de strever med å skille mellom seg selv og tingene.

Noe alvorlig har skjedd

Bokas 99 fortellinger er kalt for vitneutsagn. Det gir en følelse av at noe alvorlig har skjedd – og det har det. Mange av de ansatte er drevet av kunstig intelligens, og minst én av dem har begynt å reflektere over egen eksistens. Derfra er veien kort til å utøve selvstendige handlinger, uavhengig av programvaren.

Ravn sløser ikke med ordene. Den korteste fortellingen går slik: «Kroppen min er ikkje som dykkar.» På bare en setning får vi vite like mye om bokas univers som om den som forteller. At Ravn aldri sier alt, gir leseren gode muligheter til å fundere og utforske på egen hånd. Tilbakeholdenheten sier også noe om at ingen vet sikkert hva som venter lenger framme.

Inngangen er original, men uten å gå på sjangeren løs. Ingenting oppmuntrer vel mer til handling – noe dystopilitteratur gjerne skal – enn fri fantasering om hvordan tilværelsen kan ende opp med å bli. At Ravn fanger sjangerens essens på denne måten, samtidig som hun tilføyer den noe nytt, er utrolig å se på.

Kompromissløs

Bokas ramme er lik som i Margaret Atwoods «Tjenerinnens beretning» der fortellingen viser seg å være en tjenerinnes dagbok som blir brukt i forskning på republikken Gilead. I «Dei tilsette» står det et utvalg bak det sekstusende skipet som kommer til orde helt til slutt. Vitneutsagnene blir overført til utvalgets medlemmer i form av lydfiler og vil bli brukt i forskning.

Ravns særegenhet ligger i den kompromissløse viljen til å eksperimentere. Boka har langt flere fortellerstemmer enn noe jeg har sett i nyere tid – og det at alle har sin unike karakter, vitner om en ditto følsomhet for karakterene. Avhengigheten til skipets ansatte i utforskingen av det åpner opp for en nærhet som jeg heller ikke har opplevd i denne type litteratur tidligere. Grøss til tross gjør Ravns kreative overskudd i Inger Bråtveits briljante oversettelse boka til en ren lesefryd.

Dystopisjangeren er tjent med et ambisjonsnivå som Ravns. «Dei tilsette» beviser at vi på langt nær har brukt opp hva sjangeren har å tilby.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer