Prince Rogers Nelson (1958-2016) Foto: Scanpix
Prince Rogers Nelson (1958-2016) Foto: ScanpixVis mer

En grå verden ble vakrere gjennom Prince' purpurfargede briller

Musikkgeniet er død.

Meninger

Jeg var neppe den eneste som måtte klype armen rød rundt klokken sju i kveld, da det ble bekreftet at den lilla legenden var borte.

Selveste Prince Rogers Nelson er død. 

Helvete som heltene faller i år. Og i likhet med Lemmy og Bowie var ikke Prince skaperkraft i nærheten av å tømmes. I 2015, sitt 37. år som albumartist, slapp han både sin 38. og 39. plate. 57-åringen var et godt stykke fra pensjonert.

Det er lett å bli i overkant melodramatisk i slike nekrologer, men det er nært umulig å overdrive talentet og geniet som bodde i Minneapolis-funkens kongelige høyhet.

Den utømmelige visjonæren var nesten like rå vokalt som han var på gitaren - og jeg tør å påstå at ingen popartist har hatt et bedre grep på gråtende gitarer og groove enn denne stae og androgyne lille krølltoppen.

Han var også forfatteren bak noen av de såreste sangene i pophistorien. Han skrev «Nothing Compares 2 U» og «When You Were Mine», som huskes best som Sinead O'Connor og Cyndi Lauper-låter - mens av hans egne tåretrillere var det kanskje «Sometimes It Snows In April» og «The Beautiful Ones» som skalv best.

Med karrierehøydepunktene «Purple Rain» og «Sign O the Times» befestet han posisjonen som mesteren av den undervurderte kunsten å lage ballader man kan grine og danse til samtidig. En grå verden ble vakrere gjennom Prince' purpurfargede briller.

Denne kvelden er tragisk. Men jeg tenker tilbake til hvordan Prince trøstet oss etter en annen, og selvsagt usammenlignbar tragedie.

«Feel better, feel good, feel wonderful» sa han fra Spektrum, 2. august 2011, under to uker etter terroren. Med en tretimers konsert fant man en liten, men sårt trengt trøst i hjertet av Oslo. 

Spesielt nå finnes det ingen trøst større enn å drukne seg i hans blårøde toner. Heldigvis sørget han for at de finnes i massevis.

Sleep tight, sweet Prince.