NEI TIL SCHÄUBLE: I et forsøk på klargjøring har nei-sida lagd en plakat med et bilde av ansiktet til den tyske finansministeren Wolfgang Schäuble  påskrevet «oxi» - «nei». Foto: NTB Scanpix
NEI TIL SCHÄUBLE: I et forsøk på klargjøring har nei-sida lagd en plakat med et bilde av ansiktet til den tyske finansministeren Wolfgang Schäuble påskrevet «oxi» - «nei». Foto: NTB ScanpixVis mer

En gresk fornemmelse av «khaos»

Det er forvirrende dager i gresk politikk og økonomi. I kveld, fredag, er det tid for de store folkemøtene for nei- og ja-sida i Athen.

Kommentar

Ifølge dagens meningsmåling ligger det an til dødt løp under søndagens folkeavstemning:44,8 prosent sier de vil stemme ja og 43,4 prosent nei. 11,8 prosent sier de ikke har bestemt seg. Men det er utbredt forvirring om hva det innebærer å stemme nei eller ja.  

I et forsøk på klargjøring har nei-sida lagd en plakat med et bilde av ansiktet til den tyske finansministeren Wolfgang Schäuble  påskrevet «oxi» - «nei». Men å si nei til Schäuble, som de aller fleste grekere gjøre, innebærer det også å si nei til euro og EU? Det hevder nemlig ja-sida.  

Å stemme «nai» - «ja» - er åpenbart å stemme mot statsminister Alexis Tsipras, finansminister Yanis Varoufakis og regjeringspartiet Syriza, som kjemper for ei nei. Det er å stemme ja til en krisepakke med nye innsparinger som långiverne, altså EU-kommisjonen, Euro-banken og Pengefondet, la fram for Hellas, men som Tsipras avviste. Men dette tilbudet finnes ikke. Ja-sida hevder imidlertid at man må stemme ja for å beholde euroen og trygge medlemskapet i EU.  

For å bringe inn ytterligere tvil har to greske borgere brakt folkeavstemninga inn for Statsrådet, en slags grunnlovsdomstol, for å få en kjennelse for om folkeavstemninga er i strid med Grunnloven eller ei. Skulle domstolen finne den ugyldig, har Hellas fått konstitusjonelle floker på toppen av alt. Men noen sier det vil bli folkeavstemning uansett fordi den er vedtatt i Vouli, parlamentet.  

Artikkelen fortsetter under annonsen

Imens holder noen støyende demonstranter det gående, som vanlig, like nedenfor Akropolis, utenfor Akropolis-museet, mens horder av utlendinger fra alle verdens hjørner ser nysgjerrig på opptrinnet. Vil demonstrantene sende et budskap til utlandet, mon tro?  

Og imens svirrer ryktene, og alle lurer på om mini-bankene snart er tomme. I Athen begynner de å gå tomme for sedler på 20 euro, hevdes det på sosiale media. Og når vil bankene åpne igjen? Finansminister Varoufakis sier mini-bankene vil ha nok penger til mandag. Og mandag, hevder han, vil Hellas ha en avtale med långiverne.  

Men det er ikke så lett å åpne banker som har vært stengt, sier flere tvilere blant økonomene. Da kan det bli stormløp for å få ut de pengene man har der. Da Kypros måtte innføre kapitalkontroll i 2012 tok det to år før alt var tilbake til det vanlige.  

Statsminister Tsipras hevdet i fjernsyn torsdag kveld at han personlig skulle fly til EU-hovedstaden Brussel og undertegne en avtale «innen 48 timer etter folkeavstemninga».  
- Enten utfallet er et «ja», som vil være for en avtale som ikke er bærekraftig, eller et «nei» som vil styrke oss i forhandlingene, sa han.   Folk ble ikke mindre forvirrede av dét.  

Varoufakis vil gå av om det blir ja. Han vil «heller hogge av armen enn å underskrive» en avtale som ikke er bærekraftig og som er ydmykende for Hellas, har han sagt. Men så uttalte han i dag, fredag: - Uansett om ja vinner blir det en knapp seier, og Syriza det eneste partiet som kan styre landet.  
Varkoufakis vil altså gå av, men Tsipras vil fortsette om det blir ja, synes han å si. Tsipras har uansett om det blir ja eller nei lovt å dra til Brussel og underskrive en avtale. De sier ingenting om de vil utskrive nyvalg dersom de skulle tape.  

I kveld skal nei-sida holde sitt store folkemøte i Athen på Syntagma-torget, foran det hellenske parlamentet. Statsminister Tsipras ventes å komme for å oppildne sine tilhengere. En masse kunstnere har også varslet sitt komme.   Samtidig skal ja-sida samle sine tilhengere på Kallimarmaro stadion. Og kommunistene i KKE skal ha sitt eget folkemøte på Omonia-torget. Dermed er kampen tredelt.  

En del gamle travere har kastet seg inn i kampen på ja-sida helt i innspurten, deriblant tre tidligere konservative statsministre. Etter fem års taushet om politikk advarer Kostas Karamanlis, som var statsminister fra 2004 til 2009, grekerne mot å forlate «den europeiske familien». 
- Å bli værende i den europeiske familien er avgjørende ikke bare av økonomiske og sosiale grunner, det er først og fremst avgjørende av nasjonale grunner, uttaler han, og sikter da til nasjonal sikkerhet.  
- Ved å skyve Hellas ut av den europeiske sammenhengen stiller vi landet åpent for farer. Det må ikke skje på noen måte. De som, med gode hensikter, tror at de ved å stemme nei søndag styrker landets forhandlingsposisjon, gjør et mistak. Et nei vil bli tolket av hele verden som å velge å trekke seg ut av Europas hjerte. Det vil være det første steget mot å gå ut, sier Karamanlis.  

På samme linje står hans partifeller fra Nytt Demokrati, de tidligere statsministrene Antonis Samaras og Konstantin Mitsotakis.   Onkelen til Kostas, Konstantin Karamanlis, styrte Hellas inn i det som da het EF i 1981. Kostas overtok som statsminister i det gyllne året 2004, da Olympiaden, den sommerlige, var i Athen. Da var statsbudsjettene romslige. Hovedstaden bygde ut sin metro, og den fikk ei linje helt ut til den nye flyplassen. Dette gleder alle i dag, ikke minst fordi Athen fikk mye reinere luft og mindre bil-kaos. Men det var ikke billig. Antall offentlig ansatte økte samtidig med anslagsvis 150 000 idet Kostas Karamanlis tok den greske skikken med vennetjenester på statens bekostning inn i en uovertruffen gullalder.  

Da Kostas Karamanlis hadde gått av viste statsbudsjettet seg å være en frukt av falsk bokføring. I 2009 måtte Hellas søke EU og Pengefondet om kriselån. Der begynte en historie som de andre lederne i EU ikke trenger å minnes om den dag i dag, ikke grekerne heller.  
Kanskje er det derfor ordføreren i Athen, Giorgos Kaminis, er den mest synlige lederen for ja-sida. Han sier kort og godt:  
- Det virkelige spørsmålet er om vi ønsker Hellas inn eller ut av EU og euro-samarbeidet.  

På dette spørsmålet ville et overveldende flertall av grekerne svare ja til euro og ja til EU. Men velgerne har fått et forvirrende spørsmål, og de blir bedt om å gi et klart svar. Og så kommer den greske forsvarsministeren i dag og skaper nye forvirrende bølger. Panos Kammenos leder partiet Uavhengige Grekere, som er nasjonalister på ytre høyre fløy, men som likevel sitter i regjering med Syriza fra den politiske venstrefløyen. Derfor har det ikke vært så lett for statsminister Tsipras å skjære ned på forsvarsbudsjettet, som han etter eget politisk hode ville ha funnet lett.  

Mens det greske samfunnet lever i spenning og forvirring fant forsvarsminister Kammenos i dag på å si:  
- Landets væpnede styrker garanterer indre ro, forsvaret av landets territorielle integritet og stabilitet i forhold til landets allianser.   Statsminister Tsipras var til stede da uttalelsen falt. Han burde ha avsatt forsvarsministeren på stedet, roper flere i opposisjonen, dette lød som snakk om statskupp fra forsvarsministeren.  

Åkkesom. Den legendariske filmskaperen Costa-Gavras har en viss greie på militære kupp. Han lagde filmen «Z» om de greske oberstenes kupp i 1967. Nå er han i hjemlandet og kjemper for et nei.  
Hellas er nå fullt av ferierende utlendinger. Bare få av dem merker nok den uvanlige fornemmelsen over smaken av retsina og ouzo. Men om man bryr seg om å kjenne godt etter, får man en fornemmelse av det greske ordet «khaos», et drama som nettopp ville ha vært en film av Costa-Gavras verdig.   

Lik Dagbladet Meninger på Facebook