EFFEKTIVT: Vi sykler opp motbakkene til jobb hver dag. Med hjelp fra det lille batteriet, kan vi gå rett til pulten, uten å dusje, selv etter å ha levert et par unger på veien, skriver artikkelforfatterne. Her statssekretær Bård Hoksrud (Frp) på elsykkel under Sykkelaksjonen. Foto: Per Flåthe
EFFEKTIVT: Vi sykler opp motbakkene til jobb hver dag. Med hjelp fra det lille batteriet, kan vi gå rett til pulten, uten å dusje, selv etter å ha levert et par unger på veien, skriver artikkelforfatterne. Her statssekretær Bård Hoksrud (Frp) på elsykkel under Sykkelaksjonen. Foto: Per FlåtheVis mer

En grønngrønn forskjell

Uten å fylle ut et eneste skjema, ville en fornyelse av våre 20 firmabiler til Teslaer gitt oss minst 10 millioner i statsstøtte. Istedet straffes vi for å kjøpe miljøvennlige elsykler. Hvorfor?

Meninger

Vårt design- og kommunikasjonsbyrå og vårt arkitektkontor i Oslo har inntil nylig disponert en bilpark på rundt 20 bensinbiler. I fjor begynte vi å sondere elbilmarkedet etter en grønnere løsning, men tanken på at tjue nye elbiler med deler fra tjue land fordelt på fire verdensdeler skulle fraktes til Norge, føltes ikke miljøvennlig. Elbilene ville fortsatt fylle veier og parkeringsplasser, suge masse energi og virvle opp støv og asfalt. Med andre ord: Elbiler bidrar ikke til å endre hvordan vi forflytter oss, bare samvittigheten vår mens vi gjør det.

Tilfeldigvis kom vår venn Andreas på St. Lars trillende på løsningen: En elsykkel! Vi er over gjennomsnittet glad i sykler, men dette er ikke en sykkel. Det er et transportmiddel. En liten hjelpemotor dytter deg opp de bratteste bakkene. Der mange får dårlig samvittighet av å gå av en vanlig sykkel uten å ha blitt skikkelig svett, er elsykkelen en direkte oppfordring til det; du kan tråkke fra sentrum opp til Frognerseteren uten å lokalisere den minste svettering - selv hos en innrøyka miljøverner - og det føles helt riktig.

Touch and feel og kjærlighet ved første tråkk

I dag har vi åtte elsykler, og flere er på vei. De ansatte elsker dem! I sentrum er elsyklene adskillig raskere enn både drosje og firmabil. Tanken på å reise til et møte med sol i ansiktet og vind i håret, og uten å sette av 15 minutter for å finne dyr parkering, er uslåelig. Hos oss har vi mottoet «mye dårlig markedsføring har fått æren for gode produkter». Elsykkel er nettopp et godt produkt. Ett tråkk, og du er hekta. Det er på tide med en virkemiddelpolitikk som går riktig vei. Både for klimaet og for bymiljøet. Vi har momsfritak for elkjøretøyer med fire hjul. Hvorfor ikke de på to?

Artikkelen fortsetter under annonsen

FØLG DAGBLADET MENINGER PÅ TWITTER OG FACEBOOK

Du kan ikke lese deg til smaken av en god vin. Du setter heller ikke ordentlig pris på elsykkelen før du har prøvekjørt en motbakke. Da en dansk kommune lånte ut elsykler til 100 personer, fortsatte to tredeler å elsykle et halvt år etter. Norske kommuner kan støtte leie- og leasingsystemer for elsykkel. I år fornyes bysykkelordningen. Elsykkel bør være en naturlig del av den kommende utvidelsen.

Se til Sveits: I dag er kollektivfilene fulle av Teslaer, Leafer og Eoner (og en og annen buss). En nylig undersøkelse slo også fast at dette (i tillegg til luksusfølelsen) var hovedmotivasjonen til den gjengse Tesla-eier. Ikke miljøet. Nå er tiden moden for tiltak som løser både miljø- og trafikkproblemene, og det krever at vi røsker hardt i hierarkiet.

Den politiske virkeligheten i, *kremt*, miljølandet Norge er i beste fall saktegående: Hovedsykkelveinettet for Oslo skulle stått ferdig i 2001, så i 2008. Fra 2005 til 2010 bygget Oslo kommune kun ut 930 meter i snitt hvert år. Bystyret har kuttet bevilgningene for til sykkelveier for 2014. «Slik det nå ser ut, blir hovedsykkelveinettet tidligst fullført i 2018,» uttalte Kommunerevisjonen i Oslo til bystyret i august i fjor.

Elsykkelsatsningen trenger mer fart. Også rent bokstavelig. Fjern sperringen på 25 kilometer i timen på elsykler. I California er grensen 32, i Connecticut 64(!) og de konservative sveitserne tillater 45 kilometer. En mosjonist på en racersykkel er lett oppe i samme hastighet på flatmark.

Kritikerne er lei av sykkelsammenlikninger med paddeflate København. Se heller til Zürich! Byen med 400 000 innbyggere vil redusere trafikken i byen med ti prosent innen 2025. Derfor investerer de 350 millioner kroner i flere, bedre og tryggere sykkelveier. Samtidig reduserer de antallet parkeringsplasser. Byens ordfører, Corne Mauch, bruker sin parkeringsplass foran rådhuset til sin røde elsykkel, produsert av sveitsiske Flyer. Norge har en topografi som ligner på Østerrikes og Sveits? - men vi er langt fra på høyden når det gjelder salg, bruk og tiltak for elsykler.

Lønnsom, grønn og svettefri bypolitikk: Vi sykler opp motbakkene til kontoret i Mølleparken hver dag. Med hjelp fra det lille batteriet, kan vi gå rett til pulten, uten å dusje, selv etter å ha levert et par unger på veien. Vi har ingen ambisjoner om noe merke i «Birken», men vi vil heller fylle kontoret med røde kinn enn bleke køsittere. Samfunnsøkonomisk er det mer verdifullt å få de inaktive litt mer bevegelse enn å få aktive langt sprekere.

I dag diskuterer vi bilavgifter og elbiler i kollektivfeltet, mens det er elsykler som er det bærekraftige alternativet for klimaet, for bylufta, for trafikkbildet og for folkehelsa. Som miljøvennlig i seg selv, eller brekkstang i utviklingen av sykkelbyen i reell forstand.

I stedet for politikk som straffer folk i distrikts-Norge som faktisk må ha bil, kan vi heller legge til rette for elsykkel i byer der det er et smartere valg.

Norge topper verdensstatistikken for bruk av elbiler, takket være moms- og avgiftsfritak. Det beviser sammenhengen mellom økonomiske incentiver og klimatilpasning. Nå må staten også støtte dem som velger elsykkel fremfor elbil eller bussreise.

Så, Erna. Invester i sykkelnettet. Fjern momsen. Og gjør en grønngrønn forskjell!

Lik Dagbladet Meninger på Facebook