En grunnlov på norsk

Ingress

Meninger

Stortinget har i formiddag en historisk sjanse til å modernisere Grunnlovens språk og gjøre landets viktigste tekst forståelig for folk flest. Dagens grunnlov, som ble til før Norge hadde eget skriftspråk, er skrevet på et språk selv jurister sliter med å forstå. Man skulle trodd en slik endring derfor ville ha bred støtte blant de folkevalgte i jubileumsåret. De står ellers i kø for å forsvare klart språk i embetsverket, men forslaget har utløst en hard politisk og juridisk dragkamp som først de siste dagene endelig ser ut til å ha funnet sin løsning. Høyre sto inntil i går alene om å ville bevare Grunnlovens språk fra 1903.

Den vektigste innvendingen mot språkendring, har falt. Enkelte fryktet at ny språkdrakt kunne resultere i forvirring om den juridiske tolkningen. Det er grundig tilbakevist av fageksperter. En høyesterettsdommer og 30 jusprofessorer har i et brev til kontroll- og konstitusjonskomiteen underskrevet på at det ikke er en utfordring, og ber komiteen om å modernisere språket for «å gi Grunnloven tilbake til folket». Da gjenstår tradisjon og kulturhistorie, men om man endrer språket, endres ikke historien. Landets grunnlov må være på vårt eget språk, selv om originalen ble til under et annet språkregime. Det burde være selvsagt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det viktigste er at Stortinget vedtar en modernisering. Etter vår mening er Graver-utvalgets innstilling som innebærer en moderne versjon av både bokmål og nynorsk, det eneste naturlige. Alternativet er en blanding av moderne nynorsk og et mer konservativt bokmål i tråd med Finn Erik Vinjes forslag. Det er bedre enn ingen endring, men resultatet av et uheldig politisk kompromiss for å oppnå nødvendig flertall.

Verdighet har vært et honnørord i språkdebatten, men Stortingets behandling har snarere vært preget av en uverdig forvirring og soloutspill. Venstres medlem av konstitusjonskomiteen, Abid Raja, inntok en overraskende aktiv og uforsonlig linje mot modernisering og nynorsk. Det virker som den tidligere lederen av Stortingets mållag, Trine Skei Grande, har summet seg i siste liten. Nynorskpartiet Venstre kan ikke være mot nynorsk. I Høyre har Michael Tetzschner satt seg på bakbeina både når det gjelder språk og nye menneskerettigheter, uten at det har vært åpenbart at han snakket for partiet. Det er lov å spørre om partiene har tatt Grunnloven helt på alvor når behandlingen har vært så tilfeldig og dårlig forankret.

Den beste måten å feire Grunnloven på er å ta den inn i vår tid, både når det gjelder språk og rettigheter. Det ville være en verdig jubileumsgave til det norske folk.