En gudinnes endelikt

I dag er det 40 år siden Marilyn Monroes død sjokkerte fansen. Spekulasjonene om mord er aldri stilnet, mens filmstjernen er blitt et ikon.

Natt til 5. august 1962 ble Marilyn Monroe (36) funnet død av hushjelpen Eunice Murray i den beskjedne bungalowen sin like utenfor Beverly Hills. Hun lå naken på magen i senga, i halvt fosterstilling og med høyre hånd i et hardt grep om telefonen. Dødsstivheten var allerede inntrådt, dødsårsaken ble fastsatt til «Selvmord ved en overdose Nebutal».

Var det det?

«Mulig mord»

Spekulasjonene omkring Marilyn Monroes død handler først og fremst om forholdene til Kennedy-brødrene. President John F. Kennedy og justisminister Robert Kennedy hadde begge vært hennes elskere, og «sammensvergelsesteorien» går ut på at filmstjernen ble for farlig for deres politiske karrierer og at de to indirekte var delvis ansvarlige for at hun ble myrdet.

En annen teori er at John F. Kennedys motstandere sørget for å ta henne av dage, og arrangerte drapet som et selvmord på grunn av affæren med presidenten. Dette skulle så brukes til å presse ham politisk.

Nervøs Kennedy

Andre teorier antyder også mord, og at FBI, CIA eller mafiaen sto bak. Det gikk tre timer fra liket ble funnet til politiet ankom bungalowen, og i løpet av denne tida skal filmstjernen Peter Lawford, Kennedyenes svoger, ha vært i huset for å fjerne eventuelle avskjedsbrev og avslørende notater. Også listene over Marilyn Monroes telefonsamtaler det siste døgnet før hun døde forsvant umiddelbart fra telefonsentralen i Los Angeles.

20 år etter endret hushjelpen sin forklaring, og rettsmedisineren innrømmet at han burde ha skrevet «mulig mord» i stedet for «trolig selvmord» i obduksjonsrapporten.

En ambulansesjåfør har hevdet at han hentet en døende Marilyn Monroe den aktuelle natta, for deretter å kjøre henne hjem igjen. En helikopterpilot har innrømmet å ha fløyet en svært nervøs Robert Kennedy ut av byen på samme tidspunkt. Det er blitt stilt spørsmål om hvorfor det ikke ble funnet spor av medikamenter i den dødes mageinnhold når hun angivelig tok livet sitt med sovepiller.

Den første politimannen som ankom Marilyn Monroes hus, fastholder fortsatt at han fikk en umiddelbar følelse av at noe var «forferdelig galt» og at filmstjernen utvilsomt var blitt drept av noen hun må ha kjent og stolt på.

Etter en rekke nye påstander i presse og TV ble det i 1985 gjort forsøk på å gjenoppta etterforskningen rundt Marilyn Monroes død. Justiskomiteen i Los Angeles besluttet uten nærmere begrunnelse å nekte noe slikt.

Siden 5. august 1962 er det blitt framsatt like mange spekulasjoner og teorier om dødsfallet som det er blitt laget artikler, bøker og TV-dokumentarer om det. Men det eneste sikre er stadig at verdens største sexsymbol utåndet denne natta, og at Marilyn-myten og -kulten har levd videre.

Forvirret

Mer vet vi om Marilyn Monroes liv. Hun var en sårbar liten pike. Et «uekte» barn av en mor som tilbrakte mesteparten av livet på mentalsykehus, mens datteren hensynsløst ble satt bort på en rekke barnehjem og til fosterfamilier. Hun ble «adoptert» av religiøse fanatikere og voldtatt som niåring av en venn av en av fosterfamiliene.

Men andungen ble til slutt den verdensberømte svanen, et internasjonalt symbol på glamour og sex, velsignet med en fabelaktig figur, et hypnotisk ganglag (som hun påsto skyldtes at hun kuttet en halv centimeter av hælen på den ene skoen) og en hviskende, barnslig stemme som sa alt. Den skal angivelig ha inspirert Clint Eastwood da han fant sin filmstemme.

Hun kombinerte åpenlys seksuell tiltrekningskraft med en forsvarsløs uskyldighet som var ny, og som de fleste - særlig menn - fant fullstendig uimotståelig. Blant dem var en Pulitzerpris-vinner (Arthur Miller) og en baseballstjerne (Joe DiMaggio) som ble hennes ektemenn. Og altså en justisminister og en president.

Privat var Marilyn Monroe forståelig nok en følelsesmessig ustabil og forstyrret kvinne med store humørsvingninger og sterke depresjoner. En av hennes psykiatere uttalte seinere at hun utvilsomt ville ha blitt tvangsinnlagt dersom hun ikke hadde vært den hun var.

I stedet levde hun et kort, forrykt liv med sovepiller, alkohol, ett selvmordsforsøk, to aborter, tre mislykte ekteskap og flere nervøse sammenbrudd.

Og det umenneskelige presset ved å være sexsymbol. «Et symbol er en ting,» sa hun, «og jeg hater å være en ting!».

Hun var konstant usikker på sin egen kvinnelighet og redd for det meste: for menn, å bli eldre, fiaskoer, å være alene og for sinnssykdommen som lå til familien.

Sirkuset rundt Marilyn Monroe fortsatte etter hennes død. Først etter to timer blant vaskekoster, legefrakker og blodprøver på et rettsmedisinsk lager ble liket flyttet til det lokale likhuset, der hun ble statistikk: Sak nr. 81128.

Noen pressefotografer kom seg inn, én tok bilde av det tildekkede liket med skjult kamera, en annen fotograferte liket både med og uten dekke etter å ha bestukket vakta med tre flasker whisky. Fordi Marilyn Monroe ikke hadde familie, ble hun liggende som «uavhentet» inntil eks-ektemannen Joe DiMaggio tok affære, og fløy til Los Angeles, knust av sorg, for å arrangere begravelsen.

Sinatra avvist

Ni år før hun døde hadde Marilyn Monroe sagt til sin gode venn og faste sminkør, Whitney Snyder: «Hvis noe skulle hende meg, så lov at du gjør meg vakker.» Hun hadde også gitt ham en seddelklype i gull med inskripsjonen: «Mens jeg fremdeles er varm». Da Snyder holdt løftet og gikk til verket, assistert av sin kone og en flaske gin, oppdaget han at den en gang så perfekte figuren var blitt ødelagt av obduksjonskirurgen, og at to av stjernens mest framtredende kjennetegn, brystene, var forsvunnet. Løsningen ble et par falske, laget av en pute og to bæreposer. Til slutt ble liket kledd i en enkel Gucci-kjole, en av hennes siste favoritter.

Joe DiMaggio styrte begravelsen med jernhånd, og insisterte på en privat seremoni med 20 nære venner. Vakter sørget for avvise alle andre, blant dem Frank Sinatra. DiMaggio holdt Robert Kennedy ansvarlig for ekskonas død og ble overhørt da han instruerte vaktene med disse ordene: «Sørg for all del for at ingen av de forbannede Kennedyene kommer til begravelsen.»

Minnetale

Minnetalen ble holdt av Lee Strasberg, Marilyn Monroes mentor og grunnleggeren av Actors Studio. «Hun hadde en lysende egenskap, en kombinasjon av vemod og lengsel som gjorde at hun sto utenfor alle andre, men likevel fikk alle andre til å ville være en del av hennes hemmelighet,» var hans avskjedsord.

Strasberg arvet det meste av Marilyn Monroes formue og eiendeler, og hans enke har fortsatt kontroll over inntektene fra Monroe-filmer og -produkter, stadig vekk over en million dollar årlig.

Og fremdeles ligger Marilyn Monroe i gravkammer nr 24 i Corridors of Memories-seksjonen på Westwood Village Memorial Park utenfor Beverly Hills.

IKONET: Marilyn Monroe - verdens største sex-symbol i klassisk positur.