Helgekommentaren ved Aksel Braanen Sterri:

En guide til sikker sex

Sex mellom fremmede bør skje i misjonæren.

FLU HARTBERG
FLU HARTBERG Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

#metoo har skapt en del forvirring om hva som er lov og ikke, spesielt når det kommer til sex i maktrelasjoner. Noen ting er åpenbare. En sjef som truer en ansatt med sparken om hen ikke blir med hjem fra byen opptrer klanderverdig.

Alle former for makt er imidlertid ikke problematiske. Om Rune Rudberg eller Petter Northug ligger med ihuga fans, er det greit, til tross for at det kan være et uttrykk for makt: Kjendisstatusen gir dem tilgang på et gode de ellers ikke ville hatt tilgang på.

Jeg tror det som skiller de to tilfellene, og andre tilfeller av farlig og ufarlig sex, er om makten kommer som et resultat av dominans eller prestisje. Sjefen og den ansatte er i en dominansrelasjon fordi sjefen har muligheten til gjøre den ansatte verre stilt. Rudberg og Northug kan ikke påføre sine fans en kostnad. De får tilbud om sex fordi prestisje er sexy.

At sjefer også har prestisje, og derfor framstår som attraktive, kompliserer ting. Sjefens problem er at det er vanskelig å utelukke at dominans spiller en rolle for den ansatte. Tilsynelatende frivillig sex kan tolkes som en uuttalt trussel om at hvis ikke du gjør som jeg vil, kan det få konsekvenser. Og da snakker vi ikke engang om utfordringene i organisasjonen som inntreffer hvis folk får inntrykk av at sjefen kan kjøpes eller manipuleres med sex.

Også tilsynelatende pure tilfeller av prestisje kan i enkelte tilfeller gi opphav til problemer, som når professorer ligger med studenter de ikke underviser eller erfarne ungdomspolitikere «puler nedover» i organisasjonen. Selv om de ikke er i en formell relasjon, kan de i kraft av sin prestisje åpne og lukke mange dører.

Da gir prestisjen opphav til dominans. Det vesentlige i dominans-relasjonen er nemlig ikke at den ene er sjef og den andre underordnet, men at én part har muligheten til å lukke en dør om sistnevnte ikke gjør som førstnevnte vil. I slike tilfeller kan det lønne seg om initiativet til sex forbeholdes parten nederst i prestisjehierarkiet.

Jeg lurer også på om prestisje kan skape problemer på mer subtile måter. Ta f.eks. fadderordningen ved universiteter og høgskoler, hvor andreårsstudenter (faddere) får ansvaret for å innvie førsteårsstudentene (fadderbarna) i livet på institusjonen.

Rollen gir andreårsstudenten prestisje i fadderbarnas øyne og det øker sjansen for sex. Problemet oppstår fordi prestisjen bare er et midlertidig fenomen. Når studenten strippes for prestisjen etter fadderuka, framstår de plutselig i et grellere lys.

Det gir opphav til anger hos en del førsteårsstudenter: Hvorfor hadde jeg sex med den personen? Når prestisjen utelukkende er et produkt av kunstige og midlertidige omgivelser, kan det likne på en form for manipulasjon.

La det være sagt, faddere er ikke i nærheten av alkohol i kåringen av fadderukas største problem. Vårt fremste voldtektsdop, alkohol, gjør selv likeverdige relasjoner farlige fordi mange drikker seg sanseløse, i ordets rette forstand. Dette har gitt opphav til en del parodiske forslag, som en app som registrerer begge parters samtykke.

Sex er imidlertid ikke noe en kan ta stilling til på forhånd. Det er en prosess som utvikler seg i samspill med de(n) andre og som hvert sekund skal kunne avsluttes om noe ikke føles riktig. At du samtykket til sex før du hoppet i køya, sier oss ingenting om det som skjedde i køya var ok eller ikke. Derfor er også sex så mye vanskeligere enn slagordene «ja er ja» og «nei er nei» gir inntrykk av.

Sex krever ikke bare klar tale fra avsender, men sensitivitet hos motparten. Den sensitiviteten forsvinner med for mye alkohol, men kan også være et mer generelt problem når fremmede skal ha sex.

I sitt filosofiske arbeid om sex gir Roger Scruton oss en pekepinn på hvordan vi kan gå fram. Han mener det vesentlige ved sex er at du har sex med en person, ikke bare en kropp. Her er ansiktet sentralt. Ansiktet er nemlig vårt fremste tegn på egenart, men er også nøkkelen til den som ønsker å forstå vårt indre liv. Kanskje burde vi derfor ha som regel at sex mellom fremmede må skje innenfor promillegrensa og da i misjonæren?

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer