En gylden anledning til å bli kvitt fordommer mot «pling plong-musikk»

Biosphere og Deathprod tolker Arne Nordheim på Henie Onstad Kunstsenter.

MULTIKULTI: Utstillingen «Arne Nordheim i kunsten: Ingen — ismer for meg, takk!» viser komponistens tverrfaglige kunstnerskap. Her er han fotografert i studio. 
Foto: Arne Nordheim-senteret
MULTIKULTI: Utstillingen «Arne Nordheim i kunsten: Ingen — ismer for meg, takk!» viser komponistens tverrfaglige kunstnerskap. Her er han fotografert i studio. Foto: Arne Nordheim-senteretVis mer

I ettermiddag klokka 14 inntreffer en musikkbegivenhet på Henie Onstad Kunstsenter. To av landets fremste utøvere innenfor ambient elektronika, Geir Jenssen, også kjent som Biosphere, og Helge Sten, med kunstnernavn Deathprod, framfører «Nordheim Transformed», hvor de to remikser Arne Nordheims elektroniske verker fra 60- og 70-tallet. Prosjektet ble opprinnelig utgitt på plate av Rune Grammofon i 1998, sammen med den retrospektive cden «Electric» med Nordheims opprinelige verker. «Nordheim Transformed» fikk mye oppmerksomhet, og ble sett på som en brobygger mellom eldre norsk avantgarde og nyere elektronika.

Konserten arrangeres i forbindelse med utstillingen «Arne Nordheim i kunsten: Ingen —ismer for meg, takk!», som åpnet før helgen.

Tittelen henspiller på en uttalelse den unge Nordheim ga i et intervju 1955, der han gjorde det klart at han ville ha seg frabedt å bli satt i musikk- og kunsthistorisk bås. Utstillingen dokumenterer det sjanger- og grensesprengende kunstnerskapet til vår mest kjente komponist etter Edvard Grieg, og viser noen av hans banebrytende arbeider innen fjernsynskunst, lydskulptur, ballett, multimedia og installasjon, utført i samarbeid med blant andre Carl Nesjar, Arnold Haukeland, Sidsel Paaske, Per Kleiva, Glen Tetley, Bjørn Winsnes og Rolf Aamot. Det ligger et betydelig forskningsarbeid bak. Utstillingen er kuratert av Lars Mørch Finborud, som i fjor sto bak den retrospektive utstillingen «I Want the Beatles to Play at My Art Center!», og boka «Mot det totale museum» (Forlaget Press 2012).

GJENSKAPT: Musikeren og komponisten Helge Sten i salen der han har gjenskapt Nordheims bestillingsverk «Solitaire», skrevet til åpningen av kunstsenteret i 1968. Foto: Henie Onstad Kunstsenter
GJENSKAPT: Musikeren og komponisten Helge Sten i salen der han har gjenskapt Nordheims bestillingsverk «Solitaire», skrevet til åpningen av kunstsenteret i 1968. Foto: Henie Onstad Kunstsenter Vis mer

Spennet er stort. Her finner man alt fra fire av Nordheims mest nyskapende lydinstallasjoner, gjenskapt på oppdrag fra kunstsenteret av Helge Sten, via arbeider av en rekke billdekunstnere Nordheim samarbeidet med, til hans private kunstsamling og et lite utvalg partiturer og bøker. Sistenevnte er kanskje i grenseland mot det forfatteren Finborud ville kalt jutegnask?

Her har man en gylden anledning til å se Nordheims virke i nytt lys, og til å bli kvitt, eller få forsterket, eventuelle fordommer mot «sånn derre pling plong-musikk».

Som en bonus får man også et lite innsyn i komponistens private liv. Det var de færreste forunt å komme på besøk under Nordheims tid i kunstnerboligen Grotten, men her kan man se hva han og kona, arkitekten  Rannveig Getz, hadde på veggene.

SUMMETONEN: Denne sindige innretningen lar besøkende sette sammen sin egen Nordheim-musikk. Foto: Øyvind Thorvaldsen
SUMMETONEN: Denne sindige innretningen lar besøkende sette sammen sin egen Nordheim-musikk. Foto: Øyvind Thorvaldsen Vis mer

Et av fotografiene er et portrett av Nordheim og Frank Zappa. Da Zappa var i København i 1973, sa han angivelig til journalister at  hans største ønske for oppholdet i Skandinavia var å treffe Nordheim. Zappas interesse førte til økt oppmerksomhet rundt Nordheim og hans musikk, og til et livslangt vennskap mellom de to.

Utstillingens kanske sterkeste opplevelse skjuler seg bak de lukkende dører til Studioet, tvers over gangen for toalettene og museumsbutikken.

Der man kan se og høre «Solitaire», Nordheims tolv minutter og tredve sekunder lange bestilingsverk til åpningen av kunstsentret i 1968. «Ingen andre verk i Kunstsenterets historie har forsøkt å uttrykke dets tverrkunstneriske profil slik som «Solitaire», skriver Finborud. Verket blander musikk, lys og kinetiske skulpturer med slående effekt.

BALLETT: Nordheim og regissør Glen Tetley under prøvene på «Stormen», 1979. Foto: Arne Nordheim-senteret
BALLETT: Nordheim og regissør Glen Tetley under prøvene på «Stormen», 1979. Foto: Arne Nordheim-senteret Vis mer

Helge Stens gjenskaping med moderne lydteknologi gjør muligens at det treffer enda noe hardere rent auditivt enn det gjorde i 1968, men man kan likevel bare forestille seg hvilket inntrykk dette må ha gjort på kongelige og andre publikummere dengang.

Sterke inntrykk blir det nok også når Biosphere og Deathprod transformerer Nordheim på suggererende og vakkert vis. På vei hjem får publikum tonefølge av Nordheim, som spiller forsiktig fra lyktestolpene på Høvikodden.

Utstillingen følges av en større katalog utgitt av Orfeus Publishing, og en DVD med Nordheims uutgitte fjernsynsverker på Prisma Records.

GJENSIDIG BEUNDRING: Nordheim og Frank Zappa var gode venner. Foto: Brynjulv Aartun
GJENSIDIG BEUNDRING: Nordheim og Frank Zappa var gode venner. Foto: Brynjulv Aartun Vis mer

Hør «Nordheim Transformed» på Wimp eller Spotify, og Arne Nordheims originalmusikk på Wimp eller Spotify.