En gyser

Jodie, en britisk jente på 17 år fra Swindon. Ei jente som er pen, sikkert den peneste jenta i klassen. Jodie med mor, svært engelsk, og søstre i sofaen, også den svært engelsk. Jodie snakker, og Jodie sier at hennes største forbilde er Pamela Anderson. For som Jodie sier det: De fleste ville nok ha vært som Pamela om de kunne.

«I am gonna make you a star», lover modellagenten Karen May søte Jodie. «A star» er side 3-pike i Daily Star, engelsk puppeavis. Det sier seg selv at Jodie må få pumpet betydelige mengder silikon inn i puppene, og i leppene, for å tilfredsstille sin modellagent og bli «star».

Men livet er ikke så lett. For tror du ikke at sleipe Agent-Karen også har heksa Amanda på lur. Og mens Jodie er ei usikker, lita jente, er Amanda et gjennomført nakenmodell-produkt. Så silikontung, pornolight-pen og gjennomført glatt («jeg er en svært følsom person») at du tror det ikke når du ser det.

Kynisk

«Message to Mel: Anything you can do we can do bigger» blir det lekre oppslaget i Daily Star. Poenget er at Jodie og Amanda liksom hilser til Melinda Messanger, britenes mest kjente, supervulgære nakenstjerne, med enda større pupper. Lekkert.

Den britiske dokumentaren om Jodie og Amanda het «En nakenmodell blir skapt», den ble sendt på TVNorge klokka 20.30 i går. I motsetning til BBCs dokumentar om utnyttelse av unge modeller i motebransjen, inneholdt denne ingen sjokkerende avsløringer. At nakenmodeller er fulle av silikon, sjokkerer ingen. At nakenmodeller blir kynisk utnyttet, og at veien til å bli Pamela tross alt er noe lenger enn til side 3, er heller ikke spesielt overraskende.

Såpe

Poenget er at historien var godt fortalt. Jodie og Amanda snakker, de er konkurrenter, de er unge, de avslører seg. Lederen for silikonfabrikken (en kvinne), agenten (en kvinne) og de ondskapsfulle råtassene i Daily Star (også kvinner) var virkelig oppsiktsvekkende fæle typer.

Denne historien fra virkeligheten var så rendyrket, så perfekt at man kunne mistenke den for å være svært så godt redigert. For ikke å si godt regissert. Den nakne sannhet framsto mer som doku-såpe enn som urovekkende virkelighet. Eller som en litt trist hverdagshistorie.