STILOPPGAVE: Som vist i denne oppgaven, er den eneveldige avsettelsen av partiveteran Trond Giske en politisk hevnaksjon. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
STILOPPGAVE: Som vist i denne oppgaven, er den eneveldige avsettelsen av partiveteran Trond Giske en politisk hevnaksjon. Foto: Bjørn Langsem / DagbladetVis mer

Tuftebarten:

En hagensk analyse av Giskes fall

Som vist i denne oppgaven, er den eneveldige avsettelsen av partiveteran Trond Giske en politisk hevnaksjon.

Meninger

I denne oppgaven vil jeg redegjøre for hvorfor Trond Giskes behandling av kvinner er en bagatell, mens det at jeg ikke fikk sitte i Nobelkomiteen derimot vitner om at Norge har utviklet seg til et Sovjet-diktatur. I konklusjonen vil jeg også påvise at klimaendringer ikke er menneskeskapte.

Spaltist

Tuftebarten .

Anonymt twitter-fenomen, som boltrer seg i langtekst hos Dagbladet. Har blant annet spådd at Rosenborg rykker ned i Adecco-ligaen og at Donald Trump får Nobels Fredspris i 2017.

Før jeg går i gang med en drøfting av disse spørsmålene, kan det være nyttig å avklare noen sentrale begreper. Med bagatell menes en ubetydelighet, som for eksempel uskyldig flørting. Bagateller blåses gjerne opp til episke proporsjoner via et såkalt hylekor (Lurås 2018), der «kvinner [kan] grave i gamle minner, omtolke erfaringer, lage traumer av trivialiteter, og mane fram et ‘samfunnsproblem av enorme dimensjoner’ midt i et likestilt samfunn, der kvinner blir redaktører og ministere» (Rolness 2017).

I litteraturen finner vi to hovedtilnærminger til Giskes oppførsel og det påfølgende hylekoret, henholdsvis fløyorienterte og personorienterte forklaringsmåter. Sande (2018) representerer førstnevnte syn gjennom å fokusere på en maktkamp mellom venstre- og høyrekrefter. Dette synet står i kontrast til personorienterte forklaringsmåter, som gjerne forbindes med meg selv (se Hagen 1978; 1994; 2005; 2018). I sistnevnte tradisjon forklares Giskes fall som et resultat av partileder Støres ønske om å «selv suverent avgjøre om hans egen største utfordrer og konkurrent skal fjernes» (Hagen 2018).

Artikkelen fortsetter under annonsen

Selv om det finnes argumenter som støtter en fløyorientert forståelse, deriblant Lurås’ (2018) banebrytende dokumentasjon av en allianse mellom Hadia Tajik, Dagens Næringsliv og andre høyreorienterte krefter i politikk og presse, synes fakta i saken likevel å styrke min egen, personorienterte analyse. Ikke minst fordi lederen av Arbeiderpartiet (heretter Diktatorpartiet) har utvist lignende tendenser i andre saker.

En av de tydeligste manifestasjonene av Støres maktmisbruk kom i november 2017, da Fremskrittspartiet nominerte en av Stortingets vararepresentanter til fast medlem av Nobelkomiteen.

Kandidaten var, ifølge en ekspert, særdeles velkvalifisert: «Hvis det er noen som har kompetanse til å bekle det vervet, er det Carl» (Leirstein 2017). Tross dette kunne det fagfellevurderte tidsskriftet Document bevise at Støre personlig blokkerte nominasjonen:

«Det er nærmest uhørt at andre partier blander seg inn i hvem et parti vil la seg representere av. Det er nærliggende å mistenke at det stikker politiske motiv under.» (Rustad 2017)

Som vist i denne oppgaven, er den eneveldige avsettelsen av partiveteran Trond Giske en politisk hevnaksjon. Gjennom drøftingen har jeg påvist hvordan personorienterte forklaringsmåter er bedre egnet til å forklare sakens anliggende enn fløyorienterte analyser. Forsøket på å forstå den pågående prosessen i Diktatorpartiet som et tilfelle av seksuell trakassering må anses som et analytisk sidespor, der bagateller tilskrives forklaringskraft. Avslutningsvis vil jeg påvise at «klimahysteriet er et rent bedrageri» (Hagen 2016) siden det ikke finnes noen nevneverdig sammenheng mellom CO₂-utslipp og temperaturene (Google 2015).