Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

En hån(d) full tid

Eksistensiell ensomhet og trivialitetenes kaldkveling av liv, er sentrale motiver i Sidsel Mørcks førti år lange forfatterskap.

BOK: Allerede i sin første novellesamling fra 1972 skriver Sidsel Mørck om det som skal oppta henne i tiår etterpå. Novellen «Kabalspill» skildrer en gammel dame som på sitt eget stille, fandenivoldske vis opponerer mot dem som dukker henne; pleiepersonalet.

Opprøret mot det og dem som begrenser personenes frihet, samt tidas nakketak på menneskene, er hovedtemaer i Mørcks forfatterskap.

Mann-kvinne

Gjennom førti år har Mørck skrevet i mange sjangere. Hun debuterte med diktsamlingen «Et ødselt sekund» (1967), og har siden skrevet over tretti bøker for voksne og barn. I «Beste noveller» har hun, på henvendelse fra forlaget, samlet noveller fra syv samlinger, utgitt i perioden fra 1972 til 2001.

Brorparten av novellene handler om forholdet mellom mann og kvinne. Savnet etter samhørighet og forståelse er prekært. Skikkelsene sliter med en eksistensiell ensomhet og misnøye over partneren. Vi møter ektefeller som har levd lenge sammen, som for lengst har tretnet og størknet i vanelivet: «Hun var en forlengelse av armen min, noe seig og tungt som jeg slepte etter meg overalt», tenker en av hovedpersonene om ektefellen.

Lammende alminnelighet

Det trivielle hverdagslivet får mye av skylda for å ha ødelagt kjærligheten, kreativiteten og spontaniteten. Det er det heftige og sterke som utvikler oss, heter det et sted. Likevel ender personene ofte med å velge ekteskapelig kjedsommelighet og trygghet framfor frihet.

Særlig kjønnsrollene innebærer et innhogg i friheten. Skjevhetene i parforholdene slår ut i bitterhet når åra siger på, eller det blir styggere, som i «Pent og ordentlig» (1976). Her går en husmor, som i alle år har strevd for å holde hjemmet prikkfritt, fra forstanden. Selv mannens ene roteskuff gnager på sjelen. Sammenbruddet kommer:

«Jo, jeg vokste, este, fylte hele rommet, ble til et kjempedyr med svære labber som slo og et grusomt gap som spydde ord: Jævel, drittsekk, horebukk, satan, svin… Ungenes ansikt ble borte, Roys ansikt ble borte. Og jeg vokste, vokste. Den svarte paraplyen til Roy sto i stativet, nei, plutselig var den i hånden min.»

Tiden er en hån

Mørcks skikkelser går i bue rundt smertepunktene i livene sine mens den håndfull tid som er, renner ut. Tiden vi spiller eller døser oss igjennom, uten å ta oppgjørene, enten det er med ektefelle, barn eller gamle foreldre, er et tema forfatteren hele tiden holder fast ved. Plutselig er man nådd sjels år og alder, og befinner seg i et bol av ensomhet, angst og vemmelse.

Og raseri. I en novelle står en eldre kvinne, sår over at jobbtilbudene blir stadig færre og nedverdigende dårlige, og betrakter en ung mor: «Du er ung, vil jeg rope til kvinnen som står der. Du har ikke lov til å kjede deg, du har ikke lov til å være trett. Det finnes ingen annen tretthet enn å bli gammel og miste muligheten til nye begynnelser […] Herregud, tiden er en hån.»

Klartenkt

Mørck har en konkret og effektiv stil, uten mange poetiske utskeielser. Hun tar ofte store sveip, slik at fortellingen dekker mange år i personenes liv. Det brede politiske engasjementet hennes er muligens mindre synlig i dette utvalget, men de kjønnspolitiske refleksjonene er fremdeles aktuelle. Også i dag går debatten i spaltene om hjemmeværende kvinner, pliktsex og arbeidsfordeling mellom kjønnene.

Personlig likte jeg særlig godt de eldre novellene. Kanskje fordi bakgrunnsteppet, tida fra syttitallet og videre, så tydelig farger miljøene. Rent formelt sett er de senere novellene vel så gode. Særlig avslutningene, som jo er helt sentrale i novellefaget, blir bedre.

Novellene er klart tenkt og gode å lese. De er smakebiter fra et forfatterskap det frister å utforske. Men for å finne ut mer om Mørck nytter det ikke å søke på Aschehougs nettsider. Der er hun i motsetning til forlagets andre forfattere ikke nevnt.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media