En håndfull pubertet

Livfull nærstudie av tenåringsforelskelse.

Det er selveste puberteten Finn Øglænd lar oss føle på i ungdomsboka «Passe hard, passe mjuk». Ikke så rart da at det er et emosjonelt kaos vi møter. Den gutten Øglænd sender mot oss, står absolutt til troende, tegnet gjennom korthogde avsnitt, levendegjort gjennom en handling som vrir og vender på seg gjennom den dagen vi følger ham.

Det er ikke greit å føle seg totalt ukul og samtidig være forelsket i den flotteste jenta i klassen. Det er heller ikke lett å forutsi hva som kan skje på en alminnelig skoleutflukt. For ups! Hva skal man våge å tro vil skje når man først er på tomannshånd?

«How to do it, man. How to do it. Slikt står ikkje skreve i bøkene. Men ein kan ikkje finne det opp heilt sjølv heller, andre har gjort det før.»

Øglænd har valgt et effektfullt subjektivt perspektiv og holder seg strengt til guttens sanseinntrykk, følelser og tanker. De impresjonistiske skissene blir en fortelling om det første kysset, og det er denne formen som gjør dette til en tekst som strutter av liv og spenning. Boka fortjener et stort publikum i den aldersgruppen Øglænd henvender seg til. Skulle ønske det ikke bare vil bestå av de mest lesekyndige jentene, men at også guttene kunne la seg overraske over spenningsnivået i en historie med lite action og uten andre helter enn en gutt like kjedelig som de selv.