VIL BLI DYPT SAVNET: Jon Michelet er død. Han rakk akkurat å bli ferdig med sjette bind i det mektige romanverket om skogsmatrosen Halvor Skramstad. Foto: Gitte Johannessen/NTB Scanpix
VIL BLI DYPT SAVNET: Jon Michelet er død. Han rakk akkurat å bli ferdig med sjette bind i det mektige romanverket om skogsmatrosen Halvor Skramstad. Foto: Gitte Johannessen/NTB ScanpixVis mer

En havets gentleman har forlatt skuta for siste gang

Jon Michelet (1944-2018)

Kommentar

,

Jon Michelet har gått fra borde. Fantastisk nok klarte han å mobilisere sine berømte bjørnekrefter og rakk deadline for sin siste bok før døden krevde sitt. Sjette bind i den formidable serien om Halvor Skramstad, skogsmatrosen, ligger igjen etter den ukuelige dikteren.

Med dette verket har Michelet maktet å skape stor litteratur av det tragiske kapitlet om krigsseilerne i historien om norsk skipsfart. Med et enormt stofftilfang og evnen til innlevelse, dramaturgi, indignasjon og historisk nøyaktighet har han løftet fram en yrkesgruppe som satset alt og ofret mye i kampen for friheten under andre verdenskrig. Michelet selv mente at deres innsats på et tidspunkt hadde en avgjørende betydning for seieren over Hitler og nazistene.

Leserne har tatt imot denne maratonfortellingen med åpne armer. Salgstallene har vært eventyrlige og løftet Jon Michelet fram til en fortjent førsteplass på boklistene. Det er som om Norge bare har gått og ventet på at krigsseilerne endelig skal få en talsmann som plasserer dem i nordmenns historisk bevissthet. Med det siste bindet, «En sjøens helt: Krigerens hjemkomst», vet vi at Michelet svinger pisken over det omstridte Nortraship-fondet og oppgjøret etter krigen.

Med disse verkene er Jon Michelet blitt vår tids mest betydelige folkelige forteller. Men hans forfatterskap er mer mangfoldig enn denne tittelen skulle tilsi.

Michelet debuterte i 1975 med romanen «Den drukner ei som henges skal», der leserne for første gang møtte krimhelten Vilhelm «Ville» Thygesen. Han har siden opptrådt i 12 romaner.

Foruten seriene om Thygesen og Halvor Skramstad har Michelet utgitt 30 bøker. Kommunisten, Oktober-sjefen og Klassekampen-redaktøren har skrevet kritisk journalistikk og polemiske romaner, barnebøker og reisebrev. Han har utgitt moderne romaner og refleksjoner om religion, litterære essays og ikke minst fem bøker om fotball-VM sammen med sin sportslige parløper Dag Solstad. Han har til og med ført i pennen en diktsamling, signert K.H. Sundin alias «Mannen på motorsykkelen» (1985), bokført som et vedlegg til slutt i denne klassikeren av en kriminalroman. Sundin skriver blant annet, i diktet «Røst fra grava»:

Å nei,

dere lurer ikke meg

I live

sa jeg mitt

Men lytt gjerne

ved grava

etter språket

i graset,

billenes krasling

I treet sitter kanskje

en gjøk?

Mitt oppe i sitt revolusjonære alvor, var Michelet en samtalepartner full av humor og saftige replikker, av innsikt og fortellinger. Han var en fordragelig marxistleninist for oss som ikke kunne fordra marxistleninister. Da han trådte inn i litteraturen, kom han fra folkedypet, etter mange år som bryggesjauer og sjømann. I likhet med Erik Bye kunne han snakke med hvem som helst, høyt og lavt i samfunnet. Midt i sitt alvor var han aldri redd for å underholde, ved noen anledninger også som TV-stjerne, mest minneverdig i «Fangene på fortet» (1993).

«Vi må ikke glemme at sjøl om det er lett å si at man vil skrive for å provosere, er det også viktig å glede,» som han uttrykte det i et intervju med Klassekampens Therese Bjørneboe i 1985.

Han hadde en enorm arbeidskapasitet. Tempoet de siste åra har vært halsbrekkende, selv etter dramatiske erfaringer med hjerteinfarkt og kreft. Én roman hvert år, fra 2012 til 2016. Jeg har sett denne kreativiteten på nært hold da jeg for noen år siden var Michelets redaktør på en påskeføljetong han skrev for Dagbladet. Han skrev så tett opptil fristen at manusene nærmest ble sugd rett inn i pressa. Vi fikk kjørt oss hardt, begge to. Men Thygesen klarte brasene.

Jon Michelet var en forfatter som ønsket å nå fram til folk. Og gjerne skape debatt. Han vant flere romankonkurranser, med strålende bøker som «Jernkorset» (1976) og «Terra Roxa» (1982). Den siste handler om en kvinnelig misjonær i Brasil, Bjørg Sognedal, omdiskutert som jungel-Bjørg. Kvinnebevegelsen ble aldri klok på Michelet – og omvendt. Når det for eksempel gjaldt sjømannslivet, ville det vært imot alle Michelets prinsipper om diktning og sannhet å tegne noen ideologisk glansbildeversjon av sine erfaringer fra havnestrøkene.

Hans rufsete og hardkokte kriminalromaner vakte i begynnelsen skepsis hos en mer puristisk type krimforfatter som André Bjerke, en av de som stiftet Rivertonklubben. Men med sin sydlandske sjarm, hvite dress og mørke bart sjarmerte Michelet hvem som helst, både kvinner og menn, og Bjerke var ikke noe unntak. Michelet ble godkjent og endte opp som dobbel vinner av den gylne revolver og presidentskap i den noble foreningen fra 2003 til 2009.

Jon Michelet stammer fra franske, adelige innvandrere til Norge på 1600-tallet og hadde mange frodige historier om slekten å by på. Av utseende kunne han gjerne blitt forvekslet med en greve, og med litt lengre hår kunne han når som helst blitt vervet som en av de tre musketerer. Da han ble portrettintervjuet av Dagbladet i 1976, kunne ikke den legendariske tegneren Gösta Hammarlund dy seg, men forsynte tegningen for en sjelden gangs skyld med en tekst:

Når man ved vårherres, naturen og foreldres felles innsats åpenbarer seg som en eventyrprins fra ‘Tusen og en natt’ med mørkt, mykt fløyelsblikk under lange vipper og en munn så rød som en rose plukket i en persisk have, ja, da kan det ikke være så liketil å fremstå som hard revolusjonær, selv med Che Guevara-skjegg og åpen skjorte til langt under bordduken.”

Jon Michelet gikk ikke ubemerket gjennom livet og var strålende glad for suksessen med krigsseilerbøkene, ikke for sin egen del, men på vegne av sine romanfigurer. Han var overveldet over det antallet henvendelser han fikk underveis, fra de siste, gjenlevende sjøfolkene og deres etterkommere. Nytt stoff ble stadig innlemmet i bøkene.

En røst har stilnet i kongeriket. Jon Michelet var populær i alle kretser, langt utenfor det politiske miljøet han hele sitt voksne liv var knyttet til. Han var en av disse som sa fra, klart og tydelig, uten å skjelve i stemmen. Han har heldigvis satt dype spor etter seg.