For en stund tilbake ble jeg kontaktet av en headhunter. Vi hadde en hyggelig og lang samtale, men ett råd fikk meg til å tenke. Har vi virkelig ikke kommet lenger?

Etter samtalen skrev jeg dette på Twitter: «Når du får høre av en headhunter at du bør kanskje ikke fortelle at du er homofil»#denfølelsen. På sosiale medier skapte setningen et voldsomt engasjement. Vi må stå sammen for et samfunn med plass til alle. Det var en dyktig headhunter. Likevel er det synd for samfunnet at vi ikke er kommet lenger.

Jeg står trygt i den jeg er, men er redd for at andre som møter dette kan bli motløse. Jeg stiller meg undrende til at noen kan velge bort kandidater på grunn av annerledeshet. Har de ikke skjønt at mangfold er utviklende for en bedriftskultur? Heterofile ikke har behov for å fortelle om legning, så hvorfor skal homofile gjøre det?

Det skal ikke være for gravalvorlig. Vi må ikke ta oss selv høytidelig. Heller vise at det er noe normalt, noe vi selv er komfortable med. Dessverre er vi ikke kommet så langt som vi tror.