GLEDE: Tema for Verdensdagen for psykisk helse i år er «Noe å glede seg over». Foto: Thorfinn Bekkelund / 

NN / Samfoto / NTB Scanpix
GLEDE: Tema for Verdensdagen for psykisk helse i år er «Noe å glede seg over». Foto: Thorfinn Bekkelund / NN / Samfoto / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Verdensdagen for psykisk helse

En helhetlig psykisk helsestrategi

Regjeringen har sammen med KrF og Venstre gitt Norge en strategi for psykisk helse. Det har vi ikke hatt siden 2008.

Meninger

I Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999–2008 brukte vi nær 30 milliarder 1998-kroner, mest til bedre behandlingstilbud til psykisk syke, mindre til å styrke befolkningens psykiske helse og forebygge sykdom.

Siden har Solberg-regjeringen villet prioritere psykisk helse. Vi har hatt en politikk, men ingen strategi. Slikt blir det lett klattepolitikk av.

PROFESSOR EMERITUS: Arne Holte. Vis mer

«Mestre hele livet»: Regjeringens strategi for god psykisk helse (2017–2022) er bestilt av Stortinget. Stortinget krevde av strategien skulle være helhetlig, omfatte både helsefremmende, forebyggende, kurative og rehabiliterende tiltak, gå på tvers av sektorer og følges opp med en økonomisk forpliktende opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse.

Har regjeringen levert det Stortinget ba om? Ja og nei. Strategien har fem overordnete mål: Psykisk helse skal være en likeverdig del av folkehelsearbeidet. Alle skal inkluderes, kjenne tilhørighet og deltakelse i samfunnet. Helse- og omsorgstjenestene skal bli pasientenes. Kunnskap, kvalitet, forskning og innovasjon i folkehelsearbeidet og tjenestene skal styrkes. Barn og unges psykiske helse skal styrkes. Noen av satsingene er:

Folkehelse, inkludering, pakkeforløp. Regjeringen vil arbeide for at psykisk helse, livskvalitet og mestring er forankret i alle sektorer og er gjennomgående i folkehelsepolitikken. Den vil sikre gode arbeidsmiljø som muliggjør deltakelse fra personer med psykiske lidelser og forebygger frafall fra arbeidslivet. Den vil sikre utbredelsen av dokumentert effektive arbeidsmåter og sette i gang og systematisk evaluere pakkeforløp for psykisk helse og rus.

Kunnskapsgrunnlaget: Regjeringen vil sørge for at forskningsaktivitet, kunnskapsgap, forskningsaktører og ressurser innen psykisk helse blir gjennomgått for å sikre best mulig utnyttelse av tilgjengelige ressurser ut fra målet om best mulig helse i hele befolkningen. Vi skal få bedre registre og kanskje en befolkningsundersøkelse.

Barn og unge: Vi skal få en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse. Regjeringen vil tilrettelegge for bedre kunnskapsgrunnlag om helse, livskvalitet, levekår og helsetjenestetilbud til barn og unge, også hvordan sosiale medier påvirker barn og unge. Regjeringen vil innføre livsmestring og folkehelse som ett av tre tverrfaglige temaer i læreplanverket for Kunnskapsløftet.

Den vil bidra til at alle kommuner har en god og tilgjengelig helsetjeneste for barn og unge. Den vil videreutvikle digitale tjenester. Den vil vurdere om formålet til helsestasjons- og skolehelsetjenesten bør utvides til også å omfatte behandling og oppfølging.

Strategi? Ved lanseringen rett før valget minnet helseminister Bent Høie – en av våre beste på psykisk helse på flere tiår – om at en strategi er et veikart som skal vise retningen framover. Men hvilken retning viser dette? Her er jo ingen retning. Her er ingen fundering i verdier, forebyggingsteori og empiri. Ingen prioritering mellom helsefremmende, forebyggende, kurative eller rehabiliterende tiltak. Ikke mellom universelle, selektive eller indiserte tiltak. Ikke mellom arenaer som familie, helsestasjon, barnehage, skole, arbeid, eldres arenaer, kultur eller fysisk aktivitet. Ingen prioritering ut fra kostnadseffektivitet.

Politisk smørbrødliste: Det kan nesten virke som de syv departementene som står bak strategien har kommet sammen og gravd fram alt de hadde i skuffen og samlet det i ett felles dokument.

Vi trenger et slikt dokument. Det forventer både EU og WHO av oss. Det er også i tråd med «Folkehelseloven»s prinsipp om «psykisk helse i alt vi gjør» på tvers av sektorer. Rekken av satsinger er imponerende. Men den preges av «bidra til», «arbeide for» og «vurdere» og likner unektelig en smørbrødliste styrt av politiske tilfeldigheter, ikke av evidensinformerte helsefaglige vurderinger.

Mål og indikatorer: En av suksessfaktorene i Opptrappingsplanen 1999–2008 var de kvantifiserte målene. Den nye strategien er – så langt – uten kvantitative mål og indikatorer på om vi lykkes eller ei. Er målet et psykisk sunnere folk? Økt livskvalitet? Færre nye tilfeller av psykiske lidelser og selvmord? Færre tapte friske leveår? Reduserte samfunnskostnader? For å vite om vi lykkes må vi ha kvantitative mål og indikatorer. Her har departementet en utfordring.

Byråkrati: I forsøk på å stanse økningen i offentlig ansatte, har regjeringen kuttet kraftig i antall fagfolk i Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet. Strategien inneholder ingen analyse av hvordan den omfattende psykiske helsesatsingen skal forenes med videre kutting i antallet offentlig ansatte fagfolk. Skal gjennomføringen overlates til private?

Økonomi: Den forrige opptrappingsplanen for psykisk helse kostet altså staten rundt 30 milliarder friske 1998-kroner. I den nye strategien på 62 sider er de økonomiske og administrative konsekvensene gjort unna på 4 ½ linje. Der står det: «Tiltak listet opp i strategien kan gjennomføres innenfor gjeldende økonomiske rammer for berørte departementer. Eventuelle nye tiltak som vurderes gjennomført, forutsettes fremmet i ordinære budsjettprosesser». De konkrete tiltakene og bevilgningen vil komme etter hvert, først i budsjettet for 2018, sa Bent Høie. Regnskap skal gjøres opp i 2022. Gjett om vi skal følge med!

Verdensdagen: Tema for Verdensdagen for psykisk helse i år er «Noe å glede seg over». Den oppfordrer oss til å finne små og store ting rundt oss som gir glede, som kan gi bedre psykisk helse i hverdagen. Mens vi venter på at regjeringen formulerer kvantitative mål, prinsipper, prioriteringer, planer, konkrete tiltak og budsjetter for strategien, og på å få en økonomisk forpliktende opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse, gleder jeg meg over å ha en regjering som har skjønt at landets viktigste ressurs er vi som bor her og vår psykisk helse og at landets største potensial for framtida er god psykisk helse.

Det har vært pinlig å sitte i internasjonale forsamlinger og måtte innrømme at i Norge – «Nei, der har vi ingen strategi for psykisk helse». Nå er det ikke fullt så pinlig, bare litt.

En lengre vurdering er tilgjengelig på Psykologisk.no».

Lik Dagbladet Meninger på Facebook