Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

DEBATT

Moria, en grell kontrast i Europa

En helhetlig redningsplan – nå!

Den tilsynelatende totale likegyldigheten overfor asylsøkerne på de greske øyer, står i grell kontrast til Europas handlingskraft for å beskytte folk ellers mot Covid-19.

ET FELLES ANSVAR: Norge, som kandidat til FNs sikkerhetsråd med kampanjen «Consistent Partner, Common Future», bør ha en særlig interesse i å vise at internasjonalt samarbeid og solidaritet faktisk munner ut i konkrete tiltak, skriver innsenderne. Foto fra Moria der Team Humanity deler ut masker: Manolis Lagoutaris / AFP / NTB Scanpix
ET FELLES ANSVAR: Norge, som kandidat til FNs sikkerhetsråd med kampanjen «Consistent Partner, Common Future», bør ha en særlig interesse i å vise at internasjonalt samarbeid og solidaritet faktisk munner ut i konkrete tiltak, skriver innsenderne. Foto fra Moria der Team Humanity deler ut masker: Manolis Lagoutaris / AFP / NTB Scanpix Vis mer
Meninger

EKSTERNT BIDRAG: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.

Dagbladet skriver at barn i Moria-leiren er blitt Europas ansvar. En rekke norske og internasjonale organisasjoner mener det samme, og mer enn 45.000 personer har signert et opprop om at Norge bidrar til at barnefamilier og enslige mindreårige evakueres fra Moria. 19 tidligere statsråder ber om det samme.

Vi er enige. Det må handles, og det må handles raskt i lys av den overhengende faren for coronavirus Covid-19. Men denne faren gjelder ikke bare barna og barnefamiliene.

Det er allerede umenneskelige forhold for asylsøkerne på de greske øyer. Ifølge FNs høykommissær for flyktninger, har det en god stund vært klart at noe drastisk må gjøres. Om lag 42.000 mennesker lever i trange flyktningleirer der. Personer bor i små telt, med lite eller ingen tilgang til strøm, varme eller rent vann. Det er liten mulighet for isolasjon, karantene eller behandling av syke. Moria-leiren er spesielt ille, hvor 26.000 mennesker er presset sammen på et område tilpasset for mottak av 3000 personer.

Hellas har vist seg å være helt ute av stand, og uvillig, til å ta ansvar for asylsøkerne og håndtere situasjonen på en forsvarlig måte alene. En større humanitær katastrofe venter derfor like rundt hjørnet. EU-parlamentet, ved Committee on Civil Liberties, Justice and Home Affairs, har erkjent problemet og bedt EU-kommisjonen om å utarbeide en felles europeisk evakueringsplan for asylsøkerne der.

Men ingenting tyder på at EU og europeiske lands myndigheter har noen klar plan. Politikere med innflytelse synes å vente på andre beslutningstakere, eller bare på at katastrofen skal inntreffe. Den tilsynelatende totale likegyldigheten overfor de mennesker det her gjelder, står i grell kontrast til handlingskraften for å beskytte folk ellers mot Covid-19 i europeiske land.

Samtidig medfører coronaviruset en stille tid for deler av skipsnæringen. Denne næringen har også et visst humanitært ansvar, illustrert for eksempel ved at det norske Rederiforbundet har sluttet seg til FN Global Compact's prinsipper for samfunnsansvar og FNs bærekraftsmål.

Vil tomme cruiseskip eller andre egnede skip kunne bli en sentral del av en fornuftig redningsplan? En viktig grunn til at vi mener skip kan være del av redningen, er at Hellas – som har det folkerettslige ansvaret – av politiske grunner i liten grad tillater evakuering til fastlandet. Noe som igjen skyldes mangelfullt europeisk samarbeid. Situasjonen virker fastlåst mens faren for massedød i leire på europeisk jord nærmer seg.

I et brev til statsministeren og utenriksministeren ber ICJ-Norge regjeringen om straks å ta kontakt med FNs høykommissær for flyktninger, EU, rederinæringen og andre lands myndigheter for å vurdere muligheten for å ta i bruk cruiseskip eller andre egnede skip for rask evakuering av Moria-leiren. Skipene trenger verken være norskregistrert eller komme fra våre nordiske farvann, tvert imot er det bedre hvis aktuelle skip allerede befinner seg i nærområdene.

Vårt forslag til en helhetlig handlingsplan går i korte trekk ut på to ting:

1) at flyktningene får nødvendig medisinsk behandling og sikkerhet i forbindelse med Covid-19, og

2) at flyktningene får vurdert asylsøknadene sine om bord på skipene.

Skipene bør fortrinnsvis ligge til kai på de greske øyer – dette vil gjøre operasjonen enklere, også i relasjon til medisinsk bistand. Om bord på skipene vil personell fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) kunne behandle asylsøknadene i løpet av ganske kort tid.

Deretter kan personer som ikke har krav på beskyttelse bli returnert til sine opprinnelsesland, mens anerkjente flyktninger med et internasjonalt beskyttelsesbehov overføres til europeiske land i regi av EU – og til Norge som et av de frivillig deltakende land.

Skal dette forslaget fungere, innebærer det at båtene som blir brukt til evakueringen inngår i en omforent plan mellom flere aktører, herunder UNHCR, EU, rederinæringen, og involverte stater.

Avtalen må også inneholde bestemmelser om en betalingsgaranti til skipsnæringen, ansvar for sikkerhet, for eksempel ved Frontex, og bestemmelser om hvorvidt skipene kan seile under FN-flagg.

Det må altså foreligge en bindende rammeavtale før operasjonen starter. For eksempel kunne et land som Norge forplikte seg til å ta imot 5 prosent av de anerkjente flyktningene og dekke en tilsvarende del av utgiftene til den felles europeiske redningsoperasjonen.

Ifølge folkeretten er mennesker på flukt et felles ansvar, bygget på en grunnleggende tanke om internasjonal solidaritet – i prinsippet kan vi alle en dag bli flyktninger. Dette ansvaret har verdens og europeiske stater seinest anerkjent i henholdsvis FNs Global Compact on Refugees (2018) og EU-kommisjonens melding «Lives in Dignity» (2016).

For å løse det ansvaret som følger av folkeretten om å gi beskyttelse til mennesker på flukt kreves ofte samarbeid mellom flere aktører. Norge – som stiller som kandidat til FNs sikkerhetsråd med kampanjen «Consistent Partner, Common Future» – bør ha en særlig interesse i å vise at internasjonalt samarbeid og solidaritet faktisk munner ut i konkrete tiltak, ikke bare flotte symboldokumenter.

Når det europeiske asylsamarbeidet har en systemfeil som setter mange menneskeliv i stor fare i møte med Covid-19, må noen politikere gå foran. Tiden for å handle i denne viktige saken er nå.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!