LEGGES OM: Generalinspektørene for HV og Hæren mente på forhånd at det ikke var behov for noen ny utredning, bare ressurser til gjennomføring. De tok feil. Tegning: Finn Graff
LEGGES OM: Generalinspektørene for HV og Hæren mente på forhånd at det ikke var behov for noen ny utredning, bare ressurser til gjennomføring. De tok feil. Tegning: Finn GraffVis mer

Landmaktutredningen:

En helt ny landmakt

Utelatelsen fra langtidsplanen ble et ideelt utgangspunkt og en gyllen sjanse for Hæren og Heimevernet.

Kommentar

Et forsvar uten en hær er ikke et forsvar, men da Langtidsplanen for Forsvaret ble vedtatt før jul, sto Hæren og Heimevernet (HV) skuffet tilbake. Stortinget forpliktet seg til et historisk løft for forsvarssektoren over en lang tidshorisont, men landmakten ble avspist med den omstridte bestemmelsen om å utsette avgjørelsene for grenene gjennom en egen utredning. Generalinspektørene for HV og Hæren mente på forhånd at det ikke var behov for noen ny utredning, bare ressurser til gjennomføring. Statusrapporten fra Landmaktutredningen viser likevel at de tok feil. En skikkelig utredning var en klok beslutning.

Her er helt nye tanker sammenliknet med den studien av landforsvaret som kom i 2011. Radikale grep tydeliggjør behovet for en ny utredning som utfordrer gamle sannheter. Rapporten, som ble lagt fram mandag, er et utkast til den endelige utredningen og skisserer en storstilt omlegging av landmakten, bygget for samvirke med sjø og luft. Heller enn å handle om hvor mye ressurser som skal puttes inn i landmakten, er dette et konsept for nye våpenteknologier.

Sterkere militær tilstedeværelse i Finnmark, med en ny avdeling og prioritering av brigaden i nord framfor bataljonen på Rena er en tydelig dreining i hvordan Hæren skal utvikle seg. En utvidet førstegangstjeneste og en jevnlig trent reservestyrke med kort responstid skal redusere antallet profesjonelt personell, og vil gjøre verneplikten viktigere. I dag har vi bare en hypotetisk hærreserve som i stor grad egner seg bedre som kanonføde enn soldater. Belastningen vil bli større på sivile som må trene tre uker i året, men den sikkerhetspolitiske situasjonen gjør det mulig å be om et slikt økt bidrag fra befolkningen.

Prioriteringsevnen er en styrke hos utvalget. Nye investeringer i teknisk utstyr er nødvendig, en hær uten luftvern vil ikke vare lenge. Å ta ned bemanningen for å finansiere det, er likevel både militært diskutabelt og politisk betent. Noen må bemanne dette utstyret, og de nye soldatene i Finnmark tas fra et annet sted.

Samtidig skal man ikke være noen stor spåmann for å se at dette er en gyllen sjanse for landmakten. Timingen er perfekt for å ønske seg utvidede rammer, inn i en valgkamp der Høyre allerede har utpekt forsvar og beredskap til et hovedtema, og Arbeiderpartiet fra før har levert knallhard kritikk mot regjeringens manglende prioritering av landmakten.

En storstilt bakkeinvasjon av Norge er bortimot det minst sannsynlige sikkerhetspolitiske scenarioet vi står overfor. Forsvaret kan ikke lenger belage seg på noen lang varslingstid eller storstilt troppeforflytning bak fiendens grenser. En sikkerhetspolitisk situasjon som vil utløse militær konfrontasjon vil sannsynligvis være begrenset, eskalering av en situasjon som handler om noe helt annet eller komme på nye og uventede måter gjennom hybrid krigføring. Slike sikkerhetspolitiske situasjoner defineres ikke nødvendigvis klart som angrep som utløser Nato-paktens artikkel 5: at et angrep på en er et angrep på alle. Derfor må forsvaret selv kunne håndtere konfrontasjon fram til situasjonen eskalerer og utløser allierte forsterkninger. Når varslingstida forsvinner, må også responstida senkes.

Den utfordringen svarer statusrapporten godt på. Utvalget vil trene større deler av reservestyrken bedre, slik at rundt 3000 personer skal kunne stille på ett eller to døgns beredskap. De vil også slå sammen ledelsen for Hæren og Heimevernet, en åpenbart god idé som sikrer én kommandolinje for alle ressursene innen våpengrenene. Det kunne vært enda lurere å ta steget fullt ut og slå de to grenene sammen fullstendig, så man fikk en smidigere organisasjon for ledelse, logistikk og utdanning. Rapporten foreslår også å slå sammen rekruttskolene og snart kommer også utdanningsreformen for Forsvaret. Her er det også mye å hente som vil være viktig for sektorens utvikling framover.

Russlands invasjoner i Georgia og Ukraina og de nye stående Nato-styrkene i øst var med på å skape det politiske klimaet som vedtok langtidsplanen. Siden da er Donald Trump blitt president og den sikkerhetspolitiske situasjonsforståelsen spisset. Statusrapporten fra landmaktutredningen er godt tilpasset dette, med et skifte fra Forsvarets fokus på enheter som kan sendes på internasjonale oppdrag til et mer territorielt forsvar. Konseptet vil utnytte ny våpenteknologi og skape et mindre forutsigbart forsvar av Norge, sett fra en motstanders ståsted.

Statusrapporten viser at det er rom for store forbedringer av landmakten innen eksisterende rammer. Men mer penger på bordet vil i dette konseptet gi stor økning i landmaktens operative effekt. Utvalget har lagt et spennende utkast på bordet. Nå er det opp til Erna Solberg og Jonas Gahr Støre å ta det videre. Her er det spilt opp for nye valgløfter.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.