En helt ny verden

Vi har tatt steget inn i nye World of Warcraft.

Hvis du aldri har prøvd World of Warcraft eller andre slike spill, vil denne teksten mest sannsynlig få deg til å tro du er på en annen planet. Så du er herved advart.

NORTHREND (Dagbladet.no): Det var en spent troll mage som ruslet rundt i Zul'Aman i går ettermiddag.

Spenningen skyldtes ikke at en eller annen fjott alltid klarer å stille seg på bombene til Jan'alai (denne gang vår eneste healer) eller at jeg ikke hadde Mana Attuned Band på min flunkende nye horde.

Men det var bare noen få timer til luftskipet til Howling Fjord satte kurs, og den nye utvidelsespakken i World of Warcraft var tilgjengelig.

Jeg hadde allerede stått i tårnet utenfor Undercity en stund sammen med tjue andre spillere, og skuet lengselsfullt etter transport.

Men det var litt som å vente på bussen i Oslo når det første snøfallet kommer.

Du kan like godt gjøre noe helt annet, det blir ikke noe action her på en god stund, uansett.

Så minuttene tikket veldig, veldig sakte mot midnatt denne kvelden.

Helt til klokka var et par minutter over 22. Da ble guildchatten full av «omg», «wtf» og andre interessante forkortelser som som regel tyder på at en tank har gått afk på Kalecgos.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Og plutselig hadde vi vår første death knight i guilden.

Wrath of the Lich King var smuglansert to timer før vi trodde den skulle komme.

Veien derfra til en «/who howling», for å sjekke om noen på serveren hadde kommet seg opp til Northrend ennå, var meget kort.

Og da jeg så at det var to staute horder der allerede, ble teleporten til Undercity trykket omtrent like kjapt som counterspell på Illidari Council.

Turen ut fra Undercity er lang. Veldig lang.

Så et eller annet sted på veien kom jeg på at jeg hadde lovet å lage en liten blogg om min første tur til Northrend, og fikk startet videoopptaksprogrammet Fraps for å forevige de første inntrykkene.

Det var jo en vakker tanke, men da programmet krasjet World of Warcraft for tredje gang, fikk heller jobb være jobb, og jeg red videre mot luftveien til Northrend uten snev av dårlig samvittighet (noen som veit hvordan jeg får miksa Fraps med Vista, «run as administrator» funker ikke).

Det finnes vel grenser for hva man skal kunne kreve av meg når det er julaften på gutterommet.

Vi var rundt 20 personer på samme luftskip. Og det var minst 40 spillere i Vengeance Landing allerede.

Alle på jakt etter Fjord Crows, Alliance Corpses, Giant Tidecrawlers og andre uhumskheter, i et område som kanskje minnet litt om et krigsherjet Hinterlands?

Det blir sagt at vi nordmenn ikke eier køkultur, noe jeg egentlig synes ikke mange andre har heller. Men jeg har alltid trodd at jeg oppfører meg ganske normalt når det er andre folk som venter foran meg.

Den illusjonen brast i går kveld. Flere folk strømmet på, og det ble kamp om å få gjort questene fort.

Den vanlige rotasjonen for å sikre seg noe å kverke, var mount opp, ri mot udyret, blink, frost nova.

Archmage Shymm hadde snudd seg i sin grav hvis han hadde vært enda litt dødere. Men til gjengjeld har han nok aldri vært med på lanseringskvelden for en utvidelsespakke til World of Warcraft.

Jeg er likevel glad for at han ikke så forsøket mitt på aoe-e ned ti mobs på lvl73 rett nord for den nye beliggenheten til Naxxramas.

Det finnes tydeligvis grenser for hva en middels frostmage kan få til, selv med en nyervervet Mana Attuned Band.

Siden området jeg burde queste i var i ferd med å bli stappfullt, red jeg en liten tur ut i skogen, på jakt etter andre opplevelser enn ninjatagging av mobs.

Der ute rusler skogens konge sammen med skogens dronning og skogens barn.

Og det er enklere å ta elg med en blizzard enn med hagle.

Så jeg satte ny, uoffisiell norsk elgjaktrekord, med rundt 200 dyr på samvittigheten og nok elgkjøtt til å brødfø en storfamilie med Darkspear Trolls.

Et par gnomer red forbi, men denne gang var det ingen stridigheter.

De vinket, klappet og red videre.

Det er rart hvordan et nytt kontinent kan få folk til å begrave stridsøksa.

I hvert fall i en dag eller to.

PS! Vår sleske trønderdruid, Prryyl, lover å følge opp med en sak fra den første instancen i WotLK i løpet av dagen, bare han får den lille bjørnerumpa, katterumpa, uglerumpa, trerumpa (?) eller hva nå enn han tusler rundt som for tida, i gir.