En helt uvanlig CV

Identitetskrise og kommersielle nedturer er i ferd med å bli avløst av optimisme i den norske musikkbransjen. Mye av framgangen kan tilskrives Virgin-direktør Per Eirik Johansen.

I disse dager høster han fruktene av arbeidet han har lagt ned siden han overtok sjefsstolen i det lille storselskapet Virgin i februar 97:

  • Lene Marlin solgte 140 000 plater i Norge. Med eksport nærmer «Playing My Game» seg en halv million solgte.
  • Madrugada er høstens norske rockeband med førsteplass på VG-lista og gullplate for sitt debutalbum «Industrial Silence».
  • Bare en uke etter at den ble sluppet, har Morten Abels andre soloalbum «Here We Go Then, You And I», solgt 16 000.

Johansens lille hatrick er tuftet på en genuin musikkinteresse. Altfor lenge har den norske platebransjen vært styrt av folk som har gitt ut produkter de har trodd ville selge, ikke plater som har overbevist dem med sin musikalske kvalitet. De internasjonale selskapene har signet artister de har relatert til anglo-amerikanske suksessnavn. Dette har dyrket fram artister som kommer akkurat hakket for seint, og i tillegg gjerne er hakket for dårlige.

  • Det interessante med Per Eirik Johansens Virgin-filosofi er at kremmerteften og musikkinteressen går hånd i hånd. Johansen og hans norsksjef Hans Olav Grøttheim har hjertet på rett plass når de gir ut plater med viktige norske undergrunnsartiser som Turboneger og Mental Overdrive. At Virgin også har Kåre & The Cavemen i stallen viser at dristigheten lønner seg.
  • Vi kan fortsatt ikke helt tilgi Johansen Dollie-jentene popcomeback tidligere i år, men vel vitende om at norsk musikkbransje har fått en profil som tør å satse på bra musikk, er det vanskelig å mislike Virgins suksess akkurat nå.