En heltedåd

Tanger, tidlig 60-tall, seint på kvelden: Larbi Layachi hadde som så ofte vært på kino. På veien hjem stakk han innom en venn, den store amerikanske forfatteren Paul Bowles. Layachi var opprørt over det han hadde sett. Hvordan var det mulig at Kairo kunne brenne ned til grunnen uten at han hadde hørt om det på radioen?

Bowles forklarte hvordan det gikk til både i filmer og i bøker. Layachi ble stille før han utbrøt: Så det er lov å ljuge? Alle kan lage en bok? Jeg kan, mora mi kan. Alle kan ljuge uten at regjeringen griper inn?

Et par dager seinere ringte Layachi til Bowles. Kan vi treffes i kveld? Det gjelder noe viktig. Layachi ville lage bok og lurte på om Bowles hadde tid til å høre på litt av historien. Hvis den er god så, mente Bowles. Larbi viste seg å være en sikker forteller, og da Bowles hadde oversatt et halvt dusin sider av historien Layachi hadde lest inn på bånd, så han at det var godt.

Dialekter

I Per Pettersons informative og engasjerte etterord får vi vite at «Et mangelfullt liv» er den første romanen på språket magreb, som er en løs betegnelse på dialektene som blir snakket i det islamske Nord-Afrika, fra Egypt til Mauretania i vest. Og hvilken roman!

Analfabeten Layachi hadde komponert hele romanen i hodet før han satte seg til båndopptakeren og leste inn i en rolig, jevntflytende, sjølbiografisk fortelling gjennomsyret av nærkunnskap om livet på gatene i Tanger og relativt fri for høylytt skryt, som kjennetegner mange orale epos.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Gjennom en suggererende, reitererende rytme har Layachi skapt en poetisk og var roman som bygger seg ut og rundt det sentrale elementet i fortellingen, tenåringen som lever på stefarens hardhjertete nåde og moren som passivt prøver å moderere farens angrep.
Åtte år gammel forlater foreldrene ham, og Larbi tar til gatene. Han sover på stranda og tar strøjobber som gjeter, hjelpegutt i et bakeri, sjauer, ryddegutt på kafé. Han småhandler også en tid i kif og jobber som tjener for to hvite homoseksuelle.

I fengsel

Den ene hendelsen utløser uunngåelig den neste, og Layachi havner i fengsel, uten at han sjøl skjønner helt hvordan han havnet der. «Et mangelfullt liv» handler om livet på sitt mest nakne hvor overlevelse er det eneste målet 24 timer i døgnet, sju dager i uka.

Romanen er fortalt i en nøktern tone. Følelsesutbruddene er fraværende, og reaksjonene på de barske opplevelsene Larbi utsettes for formidles med en stoisk ro.
Som lesere må vi bare gjette oss til hvilken virkning de har. Forfatteren Layachi kommenterer i teksten aldri personene sine eller oppførselen deres. De er moralsk likeverdige fordi handlingene deres er en direkte følge av omgivelsene og derfor nødvendige. Layachi opprettholder den samme intensiteten tvers gjennom romanen.

Utløsning

Personenes uforstyrrethet skrur til behovet hos leseren for en utløsning som Layachi utsetter i det lengste. Den renskårne fortellingen er gjennomsyret av detaljer og observasjoner som gir den et vibrerende liv uten å ty til store fakter.

«Et mangelfullt liv» er stor fortellerkunst i sin reneste, nesten uoppnåelige form. Et opprivende vitnesbyrd om menneskelighet i sin ytterste konsekvens, som oversetter Morten Øen har gått i møte med åpenhet og gitt et sobert uttrykk på norsk. Honnør også til Oktober som har utført en kulturell heltedåd og gitt ut romanen som opprinnelig kom ut i 1964 på Grove Press og som ikke har vært å få på mange år.