TRE BIND: Kristian Krogh-Sørensen er ute med sin aller første tegneserie. To bind til og «Gulosten» er på vei. Illustrasjon: Fra omslaget. Boka er utgitt av No Comprendo Press
TRE BIND: Kristian Krogh-Sørensen er ute med sin aller første tegneserie. To bind til og «Gulosten» er på vei. Illustrasjon: Fra omslaget. Boka er utgitt av No Comprendo PressVis mer

En helvetes debut

Uhørt! Som lyn fra klar himmel har vi fått en ny tegneserieforfatter av format.

Kommentar

Det er forvirrende når nye folk ramler inn på den offentlige arenaen, ut fra ingenting, med fiks ferdige mesterverk. Er det en utspekulert gimmick? Svindel og bedrag? Eller har vi rett og slett å gjøre med en klassisk «dark horse»?

Spennende er det i alle fall, når slike som Kristian Krogh-Sørensen brakdebuterer med første bok i en tegneseriefortelling i tre bind om krigshelten, spritsmugleren og Bastøy-gutten Johannes Sigfred Andersen, bedre kjent som «Gulosten». Kanskje aller best kjent som Linge-mannen som drepte to tyskere etter krigen, men som ble benådet - visstnok etter påtrykk fra kongen, som var blitt venn med «Gulosten».

Krogh-Sørensen har vist noen smakebiter underveis, og fortalt at han jobbet med en trebindsserie om «Gulosten». Det er MANGE som går rundt med et tegneserieprosjekt i hodet, men dette var tydeligvis mer enn bare preik og uforløst potensial. For nå er den her, og boka er helt forbløffende god og gjennomarbeidet.

Krogh-Sørensen, som altså ikke har publisert tegneserier før, har i denne boka komponert første del av livshistorien til «Gulosten» som om han var en veteran i faget. God førstepersons fortellerstemme, vellykket periodisk oppdeling, nære og gode personskildringer, dramatiske scener, god og interessant historisk koloritt - for eksempel av sjømannslivet og miljøet i havnebyen Pensacola i Florida, komplett med prostituerte, barslagsmål og krangling om hyrenivået på sjøen i krigstid.

Detaljnivået er høyt. Historiske forutsetninger som danner rammer for fortellingen er researchet og bakt inn. På et sånt nivå at det minner meg om bakgrunnen for kallenavnet Harald Eia har fått av kolleger i noen sammenhenger: «Brille» - fordi han ikke kan utstå faktafeil i sketsjer.

I denne sammenhengen øker det verdien av leseropplevelsen fordi vi blir kjent med en tidsepoke og samfunnsforhold. Som den smartingen han er, har Krogh-Sørensen også lagt til «Historiske kommentarer» på slutten av boka. Fire tette sider med fakta som ikke fikk plass i fortellingen, men som knyttes opp (med sidetall) til enkeltepisoder i teksten. Som f.eks. en utregning av inflasjonen mellom 1921 og 2015, og dermed dagens kroneverdi på en pengesum «Gulosten» ble frastjålet, og profitten per spritkanne de smuglet. Nydelig!

Men for all del: Krogh-Sørensen har ikke laget et historieverk, og er helt åpen om at boka i stor grad baserer seg på bøker og intervjuer der «Gulosten» forteller om sitt liv. Regien er altså delvis Gulostens egen, litt lagt til, litt trukket fra - både av ham selv og forfatter Krogh Sørensen. En fair løsning, spør du meg.