En helvetes familie

Familien kan være en oppskrytt institusjon, og «Karakter» gir et særlig dystert portrett av familieforholdet fra helvete. Gjennomført til siste blodsdråpe.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Langt fra en kjernefamilie av KrF-modellen, dette. «Karakter» er årets Oscar-vinner blant fremmedspråklige filmer, et drama fra 1920-åras Rotterdam med dickenske overtoner. Det er en film som imponerer på flere måter.

Usle kår

Innledningsvis møter vi den hjerterå namsmannen Dreverhaven (Jan Decleir) i konfrontasjon med sin voksne, uekte sønn Katadreuffe (Fedja van Hujt). Etter et bittert oppgjør ligger far død tilbake. All grunn til å tro at sønnen har drept ham. Deretter føres vi tilbake. Katadreuffe er resultatet av «a one night stand» mellom tjenestekvinnen Joba (Betty Schuurman) og Dreverhaven. Hun nekter å gifte seg med ham, noe han blir som besatt av. Sønnen vokser opp i usle kår, med en mor som knapt snakker, og blir på sin side besatt av å bli til noe. Ved hver skillevei i livet støter han på sin fars ondskap - han er alle fattigfolks skrekk i Rotterdam - og hans utspekulerte forsøk på å stanse ham.

Mangetydig

«Karakter» er mer enn en rettlinjet historie om slit og strev. Den er en mangetydig skildring av hat, hevnbegjær, uforstand og besettelse. Blant en rekke gode prestasjoner står spesielt Decleir fram - han gir flere dimensjoner til en figur som i første omgang bare er frastøtende.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer