En hemmelig verden

Det tar visst aldri slutt. Stadig faller det skjeletter eller beinrester ut av stålskapene i de hemmelige tjenestene.

VOKTER HEMMELIGHETENE:  Forvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og E-sjef Kjell Grandhagen holder pressekonferanse angående fagarkivet i Havnelageret i Oslo.  Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
VOKTER HEMMELIGHETENE: Forvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og E-sjef Kjell Grandhagen holder pressekonferanse angående fagarkivet i Havnelageret i Oslo. Foto: Jacques Hvistendahl / DagbladetVis mer
Kommentar

DEMOKRATI BYGGER på åpenhet og fri flyt av informasjon og kritikk. Overvåking og etterretning krever hemmelighold og streng kontroll med all informasjon. Tvers over dette juvet av ulikhet er det likevel livsviktige forbindelseslinjer. Demokratiet må være i stand til å beskytte seg selv, få kunnskap om truslene i tide. De hemmelige tjenestene er sentrale leverandører av slik trygghet. Samtidig er den skjulte makten i politi og forsvar avhengig av demokratisk styring og kontroll. Uten tett kontakt med åpne politiske prosesser og rettsstatens normer, kan de hemmelige lett utvikle autoritære trekk i en gettomentalitet med sterkt avvikende samfunnsforståelse. Kvaliteten på analysene vil også lide. Slik er relasjonen mellom det åpne og det hemmelige et fornuftsekteskap av ypperste slag. Det er også proppet med konflikter.

DET GÅR SJELDEN lang tid mellom hver gang det dukker opp spørsmål knyttet til de hemmelige tjenestenes forhold til kontroll, lover og instrukser. For to år siden kunne TV2 avsløre at en egen overvåkingsenhet drev overvåking og registrering av norske borgere på vegne av den amerikanske ambassaden i Oslo. Enheten besto for en stor del av tidligere medarbeidere i Politiets sikkerhetstjeneste (PST), og tjenesten kjente til virksomheten. Den ga likevel ingen opplysninger om dette til de politiske myndighetene eller til Stortingets kontrollorgan for de hemmelige tjenestene (EOS-utvalget). I fjor ble det kjent at Forsvarets Etterretningsbataljon hadde registret ni journalister uten noen form for hjemmel. Slik går det en jevn strøm av forhold som sjelden får noen endelig forklaring.

I GÅR KOM EN NY sak på bordet. Dagbladet og NRK avslørte at den militære Etterretningstjenesten har opprettet og lagret mapper med sensitive persondata om 400 nordmenn. Dagen før var EOS-utvalget på uanmeldt inspeksjon hos den etterretningsenheten som forvalter arkivet. Inspeksjonen gjaldt det som er EOS-utvalgets primære kontrolloppgave når det gjelder E-tjenesten: Forbudet mot innhenting av opplysninger om norske statsborgere som oppholder seg i Norge. Et sentralt spørsmål vil være om det såkalte «fagarkivet» bare inneholder kontrollinformasjon om nordmenn som er informanter for tjenesten i utlandet, eller om det også er registrert informasjon om mulige rekrutter og deres personlige forhold.

DET SPØRSMÅLET VIL forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og E-general Kjell Grandhagen ha ryddet av veien før EOS-utvalget i det hele tatt har foretatt noen vurderinger. På en pressekonferanse i går la statsråden og generalen ut på en dans vi kjenner fra så mange tidligere oppvisninger: De små piruetter og glidende bevegelser for å unngå kollisjon med substans. Offiser Grandhagen gir begrepet generalisering en helt ny betydning. Han er blitt en mester i å feie alle konkrete motforestillinger til side med henvisning til lover, instrukser og praksis. Nå er ikke slike holdninger nye. Det var faktisk verre da EOS-utvalget kritiserte PST for ulovlig overvåking i Treholt-saken. Den daværende PST-sjefen møtte kritikken med taushet, den ansvarlige statsadvokaten med ren likegyldighet.

DEN SISTE HYSJ-SAKEN er en påminnelse om kontrollapparatets svakheter. Det er påfallende hvor mange av kontrollsakene som oppstår gjennom varslere og omtale i mediene. Utvalgets egen kontrollvirksomhet synes ikke å være effektiv nok. Så er det også en dramatisk våpenulikhet mellom tjenestene og kontrollorganet. De hemmelige tjenestene har store ressurser, mens EOS-utvalget har få medarbeidere og begrensede fullmakter. Når det gjelder e-tjenesten har det vært konflikter om kontrollenes dybde og omfang i snart femten år. I sin siste årsrapport peker EOS-utvalget på at den er avskåret fra å søke fritt i tjenestens datasystemer fordi det kan dukke opplysninger som er mottatt fra utlandet om kilder.

DET ER PERMANENT fare for at hemmelige tjenester utvikler metoder for å holde tvilsomme eller ulovlige metoder og operasjoner skjult. Tida er moden for en tydelig opprustning av kontrollapparatet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.