Å SKRIVE ET LIV : Mona Høvrings tredje roman og åttende bok, «Camillas lange netter», er basert på Camilla Colletts erindringer: For romanen er Høvring nominert til Nordisk Råds Litteraturpris. Foto: Berit Roald / NTB Scanpix.
Å SKRIVE ET LIV : Mona Høvrings tredje roman og åttende bok, «Camillas lange netter», er basert på Camilla Colletts erindringer: For romanen er Høvring nominert til Nordisk Råds Litteraturpris. Foto: Berit Roald / NTB Scanpix.Vis mer

En hengiven introduksjon til Camilla Colletts liv

Mona Høvrings Nordisk Råd-nominerte roman er sympatisk og stilsikker.

ANMELDELSE: Mona Høvrings tredje roman er en sympatisk og stilsikker liten perle.

Romanen er basert på Camilla Colletts erindringsverk «I de lange Nætter», som ble utgitt anonymt i 1862.

Her forteller Collett, natt etter natt, om eget liv. Hun tilegner boka til dem som, lik henne selv, lider av søvnløshet. Det er en mistrøstig tilstand: «Men værre er det næsten endnu om Dagen at skulle omgaaes dem, som sover godt om Natten.» 

Om igjen  
Høvrings roman, «Camillas lange netter», består av korte prosastykker som tar utgangpunkt i ulike hendelser i Colletts liv. Årene på prestegården på Eidsvoll, dit Collett kom som fireåring, står sentralt. Vi får innsikt i forfatterens forhold til dem hun elsker: Faren, presten Nicolai, moren, broren Henrik og venninnen Christiane, som hun var sterkt knyttet til.            

Hendelsene som Høvring beretter om er kjente, fra biografier og fra Colletts egne verk. Hun parafraserer, gjenforteller, det Collett selv har fortalt. Spørsmålet blir om Høvring finner et språk og et uttrykk som tilfører- og skaper noe nytt, som løfter og utvider disse hendelsene fra Colletts liv.  

Camillas klo  
Lenge er jeg usikker på om Høvring frigjør seg nok, om hun tilfører nok særpreg og annerledeshet til det hun gjenforteller. Hun legger seg ofte tett opp til Colletts egne formuleringer. Høvring har naturlig nok et annet språk, et bredt og moderne språk, og et poetisk språk. Men Colletts egne skildringer er utrolig gode, storslåtte og inderlige, og skrevet med vidd.

Inntrykket er likevel at Høvring sakte men sikkert utvikler og tøyer sin egen stemme og gjør stoffet sitt. Hun blir Camilla, som elsker og sørger og skriver og lever.

At Høvring etter hvert frigjør seg, blir godt synlig i språket. Da en general krenker Camilla i barndommen, en hendelse forfatteren selv har formidlet levende, heter det i Høvrings bok: «Jeg gikk laus på den ynkelige generalen, det jævla torskehuet.»           

En hengiven introduksjon til Camilla Colletts liv

Selv om eksemplene på glitrende prosa kommer tettere ut i romanen, finnes det mange fine formuleringer også innledningsvis. Som der Høvring omformulerer Colletts ord om søvnløshet: «Natta er ei beksvart og umettelig igle som suger krafta ut av meg, likevel er dagene verst, for da er jeg tvunget til å omgås dem som sover godt.» Colletts vidd forsvinner litt her, men intensiteten er desto større.    

Noe annet
Høvring overgår ikke Collett selv, og det har neppe vært intensjonen.

Hun skaper noe annet, og «Camillas lange netter» står stødig, kanskje stødigst, alene. Boka er en stilsikker, hengiven og elskelig fortelling, og en verdifull, moderne introduksjon til Camilla Colletts liv.