En herlig grinebiter

Du skal ha en usedvanlig dårlig dag for ikke å storkose deg med «Livets lyse side». Sjelden har du møtt en morsommere, smartere, mer elskelig grinebiter og tvangsnevrotiker enn Melvin Udall alias Jack Nicholson.

Nå er Jack utstyrt med et meget godt manus og ditto motspillere i Helen Hunt og Greg Kinnear. De boltrer seg med et vell av vittige, overraskende replikkvekslinger i en film som slår an hyggetonen fra første strofe av åpningsmusikken.

Hollywood på sitt mest sjarmerende profesjonelle.

Et utall fobier

Nicholsons Melvin er en suksessrik dameromanforfatter med utallige fobier. Han skifter såpe hver gang han skal vaske seg, bringer med eget plastbestikk til stamkafeen, kan ikke berøre noen og går i sikksakk på fortauene for ikke å tråkke på sprekker.

Som innbitt homofob har han bare forakt til overs for sin homofile kunstnernabo Simon (Kinnear) og bikkja hans. Melvin kan til nød, og bare ved hjelp av sin skarpe, syrlige tunge, forholde seg til servitøren Carol (Hunt).

Når naboen skamslås på det groveste og den forhatte hunden trenger oppbevaring, mykner mannen aldri så lite.

Så må han forholde seg til Carol og hennes astmatiske sønn. Konsekvensene blir voldsomme og vanskelige for vår nevrotiske venn.

Topp Jack

I en komedie som dette aner vi fra første stund hvor vi skal ende. Spørsmålet er hvordan regissøren tråkler seg fram mot målet og i hvilken grad karakterer og samspill engasjerer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I «Livets lyse side» fungerer det meste godt. Nicholson briljerer som ufyselige Melvin med snert, presisjon og sin ubetalelige ulvemimikk. Men han gjør ham også sår og rørende hjelpeløs, et menneske å kjenne igjen.

I hendene på en dårligere skuespiller kunne Melvin-figuren vært en total fadese.

Talentet Helen Hunt har flere strenger å spille på her enn i TV-serien «Mad About You» (TV3) og byr veteranen på flott motstand. Greg Kinnear glir utmerket inn.

Det skal samtidig sies at filmen har sine hull. Spesielt er utfallet egentlig himmelropende ulogisk, personene tatt i betraktning. Men filmen frir til mage og hjerte med vidd, eleganse og stor detaljrikdom i sine mange innfall og vendinger.

Den er, som Melvin kanskje kunne sagt det, forbanna hyggelig.