SAMSPILL: Hvordan rekker gud å holde øye med alle? spør Anna. Spørsmålet akkompagneres av dette fantastiske bildet av en bebrillet påfugl. Illustrasjon: Stian Hole
SAMSPILL: Hvordan rekker gud å holde øye med alle? spør Anna. Spørsmålet akkompagneres av dette fantastiske bildet av en bebrillet påfugl. Illustrasjon: Stian HoleVis mer

En himmel full av fiskekroker

Særdeles vakkert fra Stian Hole.

ANMELDELSE:«Nesen staves likt forlengs og baklengs, sier Anna. Regninger også. Akkurat som Anna, svarer pappa.»

Og som død. Dét ordet nevnes ikke i Stian Holes nye bildebok «Annas himmel.» Men det er tapet av en mor som er bokas hovedtema.

Klar signatur Hole er en av våre mest prisvinnende barnebokforfattere. Siden debuten i 2005 har han hanket inn fjorten priser for de fem bøkene han har utgitt. Trilogien om Garmann, og særlig «Garmanns sommer,» har velfortjent gitt ham stor internasjonal anerkjennelse.

At Holes nye bok, «Annas himmel,» ble solgt til flere land før utgivelsen i Norge, er lett å forstå. Det visuelle universet er et blikkfang. Vi kjenner igjen uttrykket fra Garmann-bøkene; vakre naturlandskap, snirklete vekster, fugler, øyne og ansikter som trekker på leserens oppmerksomhet.

FABULERENDE HISTORIE, FANTASTISKE ILLUSTRASJONER: Stian Holes nye barnebok er lys og leken, selv om den handler om en mor som er borte.
Foto: Nina Hansen / Dagbladet
FABULERENDE HISTORIE, FANTASTISKE ILLUSTRASJONER: Stian Holes nye barnebok er lys og leken, selv om den handler om en mor som er borte. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

Sømløse montasjer har Hole kalt illustrasjonsteknikken. Han arbeider med digitale bilder i Photoshop, legger møysommelig lag på lag, tester ut fargenyanser, legger til og trekker fra detaljer. Resultatet er digitale kollasjer der «klippekanter» ikke ses, derav betegnelsen sømløs.

Mange lag I boka møter vi Anna og faren. Faren gruer seg til noe usagt, de må av gårde, men Anna utsetter, småpludrer og undrer:

«Hvorfor kan ikke han som klarer å trekke og skyve og snu på skyene, bølgene og planetene finne opp noe som gjør vondt til godt? sier Anna. Gud burde sette opp en postkasse til å legge spørsmål og klager i, svarer pappa.» Sitatet illustrerer Holes tilnærming; dette er ingen dyster bok.

Her er mange nivåer, og leseren bestemmer selv hvilket nivå hun vil/kan legge seg på. Kanskje er det tiltrekkelig å holde seg på overflaten, eller lese og lete i bildene. Postmotivet, som Hole gjerne bruker, peker mot dette: Boka er et kort til leseren. Hun kan gjøre som hun vil med det.

Mindre skummel Salget av norsk barnelitteratur til utlandet går godt for tiden. Holes bøker er blant de mest populære. Noe kamelsvelging er det ifølge forfatteren blitt under omarbeidelsene. Da «Garmanns hemmelighet» skulle ut på amerikansk, mente forlaget at barna hadde for lite klær på seg. Under bading.

Hole har også fått kritikk for ikke å skåne ungene. Han tørker sin egen angst på barna, skrev en dansk anmelder.

Eimen av det truende er et vesentlig element i Holes bøker. Men «Annas himmel» er mindre skummel og mer fabulerende enn tidligere bøker.

Symbolikken er riktignok blytung: Løv som faller, et røket kjede, røde roser, en knust kopp, alt peker tydelig mot tapet i boka. Når dette ikke tipper over, skyldes det at de klisjeaktige symbolene plasseres i bildedetaljene og ikke i teksten, som er poetisk og god.

Når livet snus på hodet Samarbeidet mellom forfatter og illustratør går knirkefritt. Det visuelle og verbale i «Annas himmel» smelter sammen på perfekt vis. Ordlige og billedlige betydninger spiller på lag.

En himmel full av  fiskekroker

Eksemplene er mange: Innledningsvis er Anna jenta som beveger seg på overflaten. Hun holder seg i det lette, fordi faren er i det tunge. Så lar Hole ord og bilde smelte sammen. Anna tar pappa med og bryter overflaten — av vannet de sitter ved. De stuper inn i et fantastisk univers, der alt er forandret, slik Annas nye tilværelse er forandret. Hav og himmel er ett. Sammen leter de, etter et gjentakelsesmønster, etter mamma.

Hva er det med Elvis? Å plassere kontrasterende elementer i samme bilde (en konkylie i gresset eller en fiskekrok fra himmelen), er en teknikk Hole bruker for å holde leseren våken. På Annas og pappas reise blir alle elementene, detaljrikdommen, nesten for voldsom — i alle fall for den som prøver å tolke.

For referansene er utallige. Vi ser en Pablo, en Virginia, og er det ikke Roy fra Garmannbøkene, og selvfølgelig Elvis, som støtt dukker opp i Holes bøker.

Illustrasjonene blir så frodige og surrealistiske at leseren kjenner en stigende angst for at Hole ikke skal greie å hanke inn historien om Anna. Men selvfølgelig gjør han det. Sirkelen sluttes i denne særdeles vakre boka.

Først da reisen er over, kan Anna forholde seg til det som kommer, symbolisert ved kirken i det fjerne. Hun måtte bare få pappa til å smile litt først.

KONTRASTER: Lek og sorg møtes i dette bildet. Jenta har en overraskende positur og er trukket nærme leseren for å gi dybde og 3D-effekt til illustrasjonen. Illustrasjon: Stian Hole
KONTRASTER: Lek og sorg møtes i dette bildet. Jenta har en overraskende positur og er trukket nærme leseren for å gi dybde og 3D-effekt til illustrasjonen. Illustrasjon: Stian Hole Vis mer