Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

En historisk rotfylling

LILLEHAMMER (Dagbladet): Da den 60 år gamle Bjørnstjerne Bjørnson var grenseløst forelsket i pianisten Erika Nissen, forsøkte han blant annet å påvirke justisministeren til å endre skilsmisselovgivningen. Hans hustru, Karoline, tok nær sin død av mannens svermeri. Dette er opplysninger som kommer fram i en stor biografi om Bjørnstjerne Bjørnson.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

For første gang legges det fram en bredere dokumentasjon av blant annet Bjørnsons dramatiske kjærlighetsforhold til Erika Nissen som, før hun ble skilt, var gift med lege og seinere arbeiderpartileder Oscar Nissen.

Boka lanseres seinere i sommer og er som en real rotfylling i norsk historie og litteraturhistorie. Den samlede framstillingen av Bjørnsons liv og levnet har i årevis vært et gedigent hull i både vår forskning og litteratur. Nå kommer imidlertid en sveitsisk litteraturforsker oss til hjelp. Aldo Keel heter han og er bosatt i Zürich.

Biografien er ment som en videreføring av Per Amdams verk om Bjørnsons unge år. Amdams plutselige død satte en stopper for en samlet framstilling av hele Bjørnsons liv og virke inntil Keel fikk forespørsel om å fullføre Amdams arbeid. En av årsakene til at Keel ble spurt, var hans utgivelse av Bjørnsons brevveksling med tyskere.

«Bjørnstjerne Bjørnson 1880- 1910» er en dokumentarisk utgave om en personlighet Norge neppe har hatt maken til: Det fantes knapt den sak han ikke blandet seg i, og det fantes knapt det menneske han ikke kom i krangel med. Han var en vulkan i daglige utbrudd og trampet gjennom norsk og europeisk samfunns- og kulturliv i andre halvdel av forrige århundre. Kong Oscar 2. kom med følgende spydige bemerkning: «Bjørnson ble visst bitt av en hund her om dagen, men hunden var ikke gal. Om han hadde bitt hunden, ville den fått rabies.»

- Hvordan skal han så karakteriseres?

- Et kraftfullt engasjement og en arbeidsstyrke nesten over evne, sier Keel, - det er som om han aldri var tilfreds, som om han alltid søkte etter en anerkjennelse han følte manglet. Han klarte aldri å holde kjeft og angrep hvem det skulle være, men var svært sår overfor den minste kritikk mot ham selv. Han ble utskjelt og hyllet. Når han kom hjem fra sine utenlandsreiser, ble han møtt av titusener av mennesker i Kristiania. Han var en kjendis og ville vel i dag, om kan vi tenke sånn, neppe vært forfatter.

- Hvorfor ikke?

- Han var altfor forfengelig. Han ville nok søkt politikken eller tv-studioet.

- Hva sitter vi igjen med av hans litteratur?

- Ikke så mye, men «Over Ævne 1» er historisk sett et betydelig verk. Her går han dypere i menneskesinnet og er mer dristig enn for eksempel Ibsen i «Gengangere». Ved å se at fysisk lidelse kan ha en sammenheng med psyken, var han forut for sin tid.

- Han engasjerte seg jo på alle områder og var i flere saker en radikal motstander av pietisme og alt som smakte av undertrykkelse. Hvor ligger hans største betydning?

- Der vil jeg bruke Ibsens ord om ham: «Hans liv var hans beste diktning.» Betydningen lå i ham selv rett og slett.

- Alle vet at han skrev nasjonalsangen, men ut over det vet vi kanskje ikke så mye om ham. Hva kommer det av?

- Han er nok undervurdert i Norge. I sin samtid var han utvilsomt større enn Ibsen. I tillegg synes det som det har vært en nøling hos litteraturvitere, de har ikke helt våget å gå løs på ham. Det igjen tror jeg har flere årsaker. En åpenbar grunn er det kolossale kildematerialet. Bare brevsamlingen rommer 30000 brev. Det er et livsverk å gå igjennom alt.

- Du fullfører Per Amdams verk. Hvordan har det vært å arbeide med den forutsetningen?

- Det er klart at det medførte en del metodiske problemer med hensyn til form. Jeg syntes det var riktig å velge en forholdsvis streng dokumentarisk stil. Etter hvert oppdaget jeg også at det faktisk var en god form, fordi Bjørnson skrev poengtert, og han var så spissformulert at hans person trer klart fram av tekstene; de taler for seg selv.

- Og Erika Nissen?

- Han var hodestups forelsket i henne, men i boka utgjør det bare ett kapittel. Du trekker det nok litt langt når du antyder at han gjør sin egen utroskap til et spørsmål om skilsmisselovgivningen. Det var nok først og fremst sin sønn Bjørns mulighet til å gifte seg han kjempet for. Det skjedde imidlertid samtidig som han var sammen med Erika Nissen, og i og for seg hadde det vært typisk for Bjørnson. Det var ikke den ting han ikke kunne opphøye til å bli et stort og prinsipielt spørsmål. Han viste intet måtehold i så henseende. Hans liv var på mange måter anekdotisk, sier Keel.

SKRIVER OM DIKTEREN: Aldo Keel var i helga på Aulestad og holdt foredrag om Bjørnstjerne Bjørnson. Seinere i sommer kommer hans biografi om Bjørnsterne Bjørnson.