FRAMSKRITT: For ti år siden vedtok Stortinget den nye ekteskapsloven, som ga personer av samme kjønn rett til å gifte seg og til assistert befruktning. Og i fjor vedtok Kirkemøtet ny liturgi, som åpnet for at homofile og lesbiske kan gifte seg i kirken på lik linje med andre par. Kjell Frølich Benjaminsen og Erik Skjelnæs ble det første homofile paret som giftet seg i en norsk kirke 1. februar i fjor. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix
FRAMSKRITT: For ti år siden vedtok Stortinget den nye ekteskapsloven, som ga personer av samme kjønn rett til å gifte seg og til assistert befruktning. Og i fjor vedtok Kirkemøtet ny liturgi, som åpnet for at homofile og lesbiske kan gifte seg i kirken på lik linje med andre par. Kjell Frølich Benjaminsen og Erik Skjelnæs ble det første homofile paret som giftet seg i en norsk kirke 1. februar i fjor. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpixVis mer

Felles ekteskapslov 10 år:

En historisk viktig lovendring

Denne uka er det ti år siden vi fikk en felles ekteskapslov. Holdningsendringen siden den gang viser hvor viktig den var.

Meninger

«Jo, men hvorfor stemte noen egentlig mot?» Det var vanskelig å svare skikkelig på spørsmålet fra skoleklassen med 10-åringer. De sto i stortingssalen og hadde fått se den grønne ja-knappen og den røde nei-knappen. Ekteskapsloven hadde nettopp blitt brukt som et eksempel på en lov det var lett å forstå for barn og som Stortinget hadde hatt avstemning om.

Så en av oss måtte svare ungene: «De som stemte mot mente at to mammaer eller to pappaer ikke var så bra for barna.» Men barna forsto ingenting av svaret. Barnas undring gjorde det klart hvor mye som har skjedd de ti årene siden ekteskapsloven ble vedtatt.

Å få vedtatt den nye ekteskapsloven er det største vi har vært med på i vårt politiske liv. Som AUF-ere kjempet vi for at homofile skulle få de samme rettighetene som heterofile i et ekteskap. Da Stortinget etter en lang debatt vedtok den nye loven 17. juni 2008 var vi med på å endre livet til mange mennesker, medmennesker som hadde blitt diskriminert og gått og skammet seg over sin egen kjærlighet.

To uker etter at Anniken ble statsråd fikk hun æren av å legge fram loven som så mange aktivister hadde kjempet for i årevis. Lovforslaget lå allerede klappet og klart da hun ble utnevnt som statsråd.

Anette jobbet intenst for å sikre at alle Arbeiderpartiets stortingsrepresentanter stemte for den nye loven, og samarbeidet tett med venner av ekteskapsloven i Senterpartiet og Høyre.

Da partnerskapsloven, ekteskapslovens forløper, ble vedtatt på 1990-tallet var det svært få Høyre-representanter som stemte for. Erna Solberg var en av dem. Men til og med daværende Unge Høyre-leder Jan Tore Sanner var imot partnerskapsloven. I 2008 stemte derimot flertallet av Høyre stortingsrepresentanter for ekteskapsloven, med god støtte fra Unge Høyre.

Det var likevel spennende om det virkelig ble flertall i stortingssalen. Senterpartiet hadde vært imot en felles ekteskapslov, men mange av partiets stortingsrepresentanter ble personlig overbevist mens debatten pågikk i 2007 og 2008.

På den historiske dagen da ekteskapsloven ble vedtatt for ti siden åpnet Frp-leder Siv Jensen sitt innlegg fra Stortingets talerstol med en velkjent offerretorikk: Hun hevdet at både hun og de andre som var i mindretall den dagen både hadde blitt mobbet og trakassert i stortingssalen.

Vi trodde ikke våre egne ører den gang og ser vi tilbake på debatten i dag blir det enda mer absurd. Den dagen Stortinget vedtok å oppheve en årelang systematisk diskriminering og undertrykking av mennesker med en annen seksuell legning, var det Siv Jensen selv som påberopte seg å være offer.

KrF stemte også mot loven denne dagen. Men deres tone var en litt annen. For samtidig som de argumenterte mot loven, ba partiet om unnskyldning for at representanter for partiet opp gjennom historien hadde sagt ting kunne virke sårende på homofile.

I valgkampen i fjor brukte regjeringspartiet Frp minoritetersholdninger til både likestilling og homofile som argument mot å ta imot flyktninger. Da er det desto mer interessant at nettopp innvandreres holdninger for ti år siden ble brukt av Frp som et argument mot felles ekteskapslov. Partiets hovedtalsperson i saken sa fra Stortingets talerstol at loven ville «fremmedgjøre mange med innvandrerbakgrunn i forhold til det norske samfunnet og bidra til en økt kløft mellom innvandrere og etnisk norske». Innvandrernes holdninger var altså et argument mot felles ekteskapslov for Frp.

Snakk om å la seg styre av andres verdisett. På samme måte som Frp's angrep på «elitefeminister» i debatten om likestilling i dag, gikk Frp's talsperson til angrep på en «liten men velplassert homo-lobby i hovedstaden som har sine folk plassert sentralt i regjering, departement, partier og, ikke minst, i rikspressen».

Historiske endringer av verdier og i våre kultur- og moralnormer sitter dypt i oss mennesker. Endringer i disse normene i mer inkluderende retning har ofte blitt karakterisert som normoppløsning og forfall. Skjelettene kan jo ramle ut av de fleste partiskap dersom vi snakker om behandling av tatere, fornorskningspolitikken overfor den samiske befolkningen og hvordan vi behandlet homofile til langt utpå 1970-tallet. Derfor er det så viktig å se at lovgivning har holdningsskapende effekt.

I debatten om ekteskapsloven var det noen som sørget for å spre frykt, mens andre kjempet for toleranse og likeverd. Parallellene og de politiske skillelinjene er gjenkjennelige både fra debatten om kvinnefrigjøring og abortlov. I dag følger debatten om minoritetenes rettigheter noen av de samme skillelinjene.

Den spanske sosialdemokratiske statsministeren José Zapatero sa følgende da Spania som første land i verden vedtok en felles ekteskapslov: «For meg er det viktigste i et demokrati ikke å gjøre det flertallet av folket ønsker til enhver tid. Det viktigste og mest grunnleggende som må på plass i et demokrati, er at ingen innbyggere blir diskriminert.»

Dette er et viktig verdistandpunkt for å diskutere diskriminering også i vår tid.