DOKUMENTAR: Her er traileren på dokumentaren «Risk» av Laura Poitras. Vis mer

Anmeldelse: «Risk»

En høyst severdig dokumentar om en av vår tids mest kontroversielle og fascinerende skikkelser

«Risk» er en fengslende – om enn ikke spesielt god – film om WikiLeaks-grunnlegger Julian Assange.

FILM: Dømt ut fra tradisjonelle journalistiske og filmatiske kriterier, er Laura Poitras’ «Risk» på mange måter en dårlig dokumentarfilm. Den er formløs, den foretar store, umotiverte sprang i tid, og den er laget av en filmskaper som ved å inngå et romantisk forhold til et av filmens subjekter har gitt avkall på alle pretensjoner om objektivitet. Dette betyr imidlertid ikke at den ikke er et ekstremt fascinerende portrett av WikiLeaks’ enigmatiske og kontroversielle grunnlegger Julian Assange.

Risk

4 1 6

Dokumentar

Regi:

Laura Poitras

Skuespillere:

Julian Assange, Sarah Harrison, Jacob Appelbaum, Daniel Ellsberg m.fl.

Premieredato:

27. oktober 2017

Aldersgrense:

12 år

Orginaltittel:

Risk

«Grumsete vann.»
Se alle anmeldelser

Kursendring
«Risk» har blitt til over en periode på seks år, og bærer tydelig preg av at fokus og vinkling har endret seg underveis. Filmen ble først vist i Cannes i fjor, men den versjonen som nå er å se på norske kinoer er klippet fullstendig om etter WikiLeaks’ lekkasjer av interne dokumenter fra Det demokratiske partiet under fjorårets presidentvalgkamp i USA.

Det som begynner som en film om en idealistisk organisasjon som kjemper for transparens og demokratiske verdier, utvikler seg gradvis til noe som minner mer om en spionthriller. Og den gemyttlige tonen som preger Assange og hans aktivistkolleger der de driver internasjonal storpolitikk rundt kjøkkenbordet i Norfolk erstattes av nervøse møter i buskas i parken og en snikende paranoia som etter hvert også fester sitt grep om publikum.

Skyggespill
Usikkerheten knytter seg ikke bare til hvorvidt Assange og hans støttespillere er troverdige, eller hvorvidt Poitras har skjulte motiver for å framstille dem slik hun gjør; til slutt vet man ikke engang hva slags film det er man ser på. Det er vanskelig å forstå at Assange har gitt Poitras såpass intim tilgang som han har gjort, men samtidig kommer verken hun eller publikum noensinne under huden på ham.

Den Assange som her trer fram er en mosaikk av rykter, tvetydige gester og hans egen beskrivelse av seg selv som noe i nærheten av en legemliggjørelse av et hellig journalistisk oppdrag. Og om «Risk» er et utydelig karakterportrett, er den en svært effektfull skildring av den uoversiktlige verden av diplomati, etterretning og gravende journalistikk som befinner seg rett under overflaten på det moderne mediebildet.