TERNINGKAST FIRE: Med «Sully» gjør Tom Hanks sin mest interessante rolle siden «Captain Phillips», skriver Dagbladets anmelder.
TERNINGKAST FIRE: Med «Sully» gjør Tom Hanks sin mest interessante rolle siden «Captain Phillips», skriver Dagbladets anmelder.Vis mer

Anmeldelse: «Sully»

En hyllest til anstendigheten

Clint Eastwood går løs på et Amerika som ikke har plass til heltedåder.

FILM: 15. Januar 2009 nødlandet kaptein Chesley «Sully» Sullenberger og hans andrepilot Jeffrey Skiles et passasjerfly i Hudson-elven mellom Manhattan og New Jersey, etter at en kollisjon med flokk gjess hadde ødelagt begge flyets motorer. Samtlige av de 155 personene ombord overlevde, og Sully ble feiret som en helt over hele verden. Det tok imidlertid ikke lang tid før backlashen kom snikende, for var det egentlig nødvendig å landet på vannet? Kunne ikke Sully og Skiles ha returnert til LaGuardia lufthavn? Hadde den hardtarbeidende veteranen innerst inne et behov for å demonstrere sine ferdigheter med et spektakulært og skjødesløst stunt?

Sully

4 1 6

Drama

Regi:

Clint Eastwood

Skuespillere:

Tom Hanks, Aaron Eckhart, Laura Linney, Anna Gunn m.fl.

Premieredato:

9. september 2016

Aldersgrense:

9 år

Orginaltittel:

Sully

«En tvilende helt»
Se alle anmeldelser

Samfunnskritisk
Den Sullenberger (Tom Hanks) vi møter i «Sully» hjemsøkes nettopp av disse spørsmålene. Tok han feil? Risikerte han livene til passasjerene og besetningen i unøde? Kostet han arbeidsgiveren et fly til åtte hundre millioner kroner uten grunn? Mens han debriefes og kryssforhøres av granskningskommisjonen, spilles scenarioet ut i kapteinens hode som mareritt og dagdrømmer, som alle har det til felles at hans feilberegninger sender flyet kræsjende inn i Manhattans skyskrapere.

Som regissør er Eastwood utpreget nøktern og direkte, og det tar sjelden lang tid å forstå hvor han vil hen. I «Sully» tildeles granskningskommisjonen raskt rollen som representanter for et gjerrig og smålig Amerika, hvor økonomi og prosedyre er viktigere enn heltemot og den typen historier om individuell handlekraft som De forente stater er grunnlagt på. I så måte er filmen en direkte oppfølger til «American Sniper», selv om den ikke på langt nær er like kontroversiell eller åpen for tolkning.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Melankolsk
Det hviler en rutinert og tålmodig melankoli over «Sully», som om den er laget av en mann som har brukt så mye tid på å gremme seg over samtiden, og lengte tilbake til gamledager, at han har strippet vekk all frustrasjon og alt sinne, og endt opp med et enkelt og strømlinjeformet resonnement: Ting var bedre før, da folk gjorde jobbene sine og passet på hverandre.

Og for virkelig å understreke dette poenget har Eastwood hyret inn den skuespilleren som mer enn noen annen representerer tradisjonelle amerikanske verdier. Sully er skrevet som et dydsmønster av den gamle skolen; en mann uten laster som setter familien og plikten foran alt, men Hanks’ subtile og nyanserte spill forhindrer ham i å ende opp som et rent retorisk virkemiddel for regissøren. Faktisk er rollen som Sully det mest interessante Hanks har gjort siden «Captain Phillips».

Anstendig
«Sully» er en lavmælt og metodisk hymne til god gammeldags anstendighet, og i motsetning til Eastwoods personlige innlegg i samfunnsdebatten – som oser av oppdemmet bitterhet og privilegert paternalistisk misbilligelse – framstår den som både fornuftig og tiltalende.

Med unntak av Aaron Eckhart, som gjør en god jobb med å forsvinne inn i rollen som co-pilot Skiles, er det få av Hanks’ medspillere som får tid til å vise seg fram, men filmen er likevel ikke noen karakterstudie. «Sully» handler nemlig mindre om tittelfiguren enn om omverdenens reaksjoner på hans gjerninger, og snarere enn å angripe dem som mistenkeliggjør kaptein Sullenbergers heltedåd, nøyer Eastwood seg ganske enkelt med å la Hanks argumentere dem i senk, og tvinge dem til å si unnskyld.