Bilen har vært en følgesvenn gjennom hele mitt voksne liv. Nå beskrives den bare som klima- og miljøversting. Det eneste positive politikere for tiden kan knytte til bilen er mulighetene for å hente enda flere skatter og avgifter og øke de som alt finnes: Importavgift, veiavgift, bompenger, drivstoffavgift, formueskatteobjekt. Og mer og fler skal det bli. I tillegg skal vi være flaue og ha dårlig samvittighet for at vi i det hele tatt har en bil og ikke tar kollektivt eller helst sykler - i dette landet der vi faktisk bor flere steder enn i store byer og ikke har sommer mer enn noen få måneder i året!

Gjennom ulike faser i livet har vi ansvar og forpliktelser som bilen gjør det mulig for oss å klare - vi er under utdanning, men holder kontakten med familie og venner. Vi jobber, ofte pendler vi, noen ganger fordi det blir politisk bestemt at jobben skal flyttes. Vi får barn som skal i barnehager og til skoler og som ofte skal med i butikken som kanskje ikke ligger rett borti gata, men flere kilometer unna. Vi får eldre foreldre som trenger hjelp. Hva er det som gjør at det sosiale limet holder, at familie- og vennebånd ikke ryker: Jo bilen.