VIKTIG: Hva er det som gjør at det sosiale limet holder, at familie- og vennebånd ikke ryker: Jo, bilen.
Foto: Pontus Lundahl / TT
VIKTIG: Hva er det som gjør at det sosiale limet holder, at familie- og vennebånd ikke ryker: Jo, bilen. Foto: Pontus Lundahl / TTVis mer

En hyllest til bilen

Bilen, som kritiseres over alt, gir frihet og muligheter.

Debattinnlegg

Bilen har vært en følgesvenn gjennom hele mitt voksne liv. Nå beskrives den bare som klima- og miljøversting. Det eneste positive politikere for tiden kan knytte til bilen er mulighetene for å hente enda flere skatter og avgifter og øke de som alt finnes: Importavgift, veiavgift, bompenger, drivstoffavgift, formueskatteobjekt. Og mer og fler skal det bli. I tillegg skal vi være flaue og ha dårlig samvittighet for at vi i det hele tatt har en bil og ikke tar kollektivt eller helst sykler - i dette landet der vi faktisk bor flere steder enn i store byer og ikke har sommer mer enn noen få måneder i året!

Gjennom ulike faser i livet har vi ansvar og forpliktelser som bilen gjør det mulig for oss å klare - vi er under utdanning, men holder kontakten med familie og venner. Vi jobber, ofte pendler vi, noen ganger fordi det blir politisk bestemt at jobben skal flyttes. Vi får barn som skal i barnehager og til skoler og som ofte skal med i butikken som kanskje ikke ligger rett borti gata, men flere kilometer unna. Vi får eldre foreldre som trenger hjelp. Hva er det som gjør at det sosiale limet holder, at familie- og vennebånd ikke ryker: Jo bilen.

Selv har jeg som alenemor takket være bilen i mange år kunnet ha med sønnen min til besøk hos familie i inn- og utland. Jeg kunne ta med både ham og venninnens barn til barnehagen i bilen i stedet for 2 bussbytter med ofte trøtte småttinger sent og tidlig. Bilen gjorde det mulig å bygge og pusse opp mens han var liten, selv om byggevarebutikken ikke lå rett i nærheten. Bilen gjorde at jeg kunne jobbe, ta utdanning og handle på veien hjem, slik at det ble både tid til ordentlig middag og leksehjelp før sengetid. Når jeg fikk en telefon sent en mørk kveld: Kan du hente oss? Da var bilen tryggheten for meg og ungdommene på vennebesøk i en stor skolekrets med veier uten lys og fortau. Bilen har vært friheten til å kunne ha fine ferier, selv med lite penger: Både sommer og vinter ta turer ut til sjøen, til skog og mark, og reise på hytteturer med familie og venner, gamle som unge.

Pendling hundrevis av kilometer ut fra Oslo, jobb- og feriereiser har gitt meg et perspektiv på at i utkantnorge er bilen limet som gjør at hverdagen rett og slett funker til alle årstider og i ulike livsfaser. Enten det er småbarnsmora i Gausdal, pensjonisten i øysamfunnene i vest og nord er det bilen som gjør at de kan bo akkurat der de gjør og der de vil. Hvordan kan det ha seg at politikere ikke ser det? Lever de et annet liv enn oss vanlige folk kanskje? Har du en høy inntekt så spiller ikke alle skattene og avgiftene på bilen så stor rolle, du betaler og kjører. Det er for dem som ikke tjener så mye at de betyr at du må la den invitasjonen til hyttetur være eller at du ikke kan besøke bestemor så ofte.

Bilen, som man snart ikke kan se en nyhetssending eller lese en avis uten finne negativ omtale av, har for meg vært og er: Frihet og muligheter - til å være sosial med venner og familie fjern og nær, til å bli med på utflytting av arbeidsplassen og til å komme meg ut i naturen, alene og sammen med andre. Takk og pris for bilen!

Lik Dagbladet Meninger på Facebook