En hyllest til politiet

Patricia Cornwells første bok uten patologen Kay Scarpetta i hovedrollen, er en uforfalsket politiroman. Den er også tilegnet politiet. Men det er også en drivende god politiroman, så politifolk har all grunn til å være stolt over dedikasjonen.

Vi er i Charlotte, North Carolina, byen som har et vepsebol som byvåpen. Charlotte ekspanderer litt i forteste laget, men det er ikke byens største problem. Det er verre med morderen som skyter tilreisende forretningsmenn og pynter likene med et spraymalt timeglass på magen.

Byens ledende menn lukker øynene og prøver å ignorere mordene, mens politiet gjør sitt beste for å finne morderen. Det er her Cornwells nye hovedpersoner kommer inn: Visepolitimester Virginia West, politimester Judy Hammer og Andy Brazil, som er journalistlærling og frivillig politi. Morderens identitet avsløres forholdsvis tidlig, men det er ikke viktig for framdriften, «Vepsebolet» er ikke et mordmysterium. Den handler mest om politiarbeid, om rutinemessig patruljekjøring, om pågripelser og om menneskelige tragedier.

Personskildringene er det som virkelig gjør «Vepsebolet» til en fryd for leseren. Både Brazil, West og Hammer er typer som andre forfattere ville spandert hver sin bok på- her er det mye å henge seg opp i av menneskers private problemer. I tillegg til hovedpersonene, inneholder boka også en katt som kommuniserer med en avdød konge, en gal våpenfrik, en forelsket musikkanmelder og en del andre artige typer. Alt i alt blir dette en miks som gjør «Vepsebolet» til en stor fornøyelse.