SMITTEVERN: Rene sprøyter til injiserende rusmisbrukere forhindrer spredning av hepatittviruset. Foto: Rick Callahan / AP / NTB Scanpix
SMITTEVERN: Rene sprøyter til injiserende rusmisbrukere forhindrer spredning av hepatittviruset. Foto: Rick Callahan / AP / NTB ScanpixVis mer

Hepatitt C:

En ignorert epidemi

Hvor lenge skal vi la folk dø av en sykdom vi kan behandle?

Kommentar

Omtrent en halv prosent av befolkningen i Norge har hepatitt C, en betennelse som blant annet kan føre til skrumplever og leverkreft. Før 1994 spredte smitten seg gjennom blodoverføring, det skjer ikke lenger. For de fleste skal det nå veldig mye til å bli smittet. Det finnes dessuten en enkel og effektiv behandling som i de aller fleste tilfeller fjerner viruset helt.

Så hvorfor er ikke sykdommen utryddet?

Svaret finnes hos én gruppe. Et sted mellom 60 og 70 prosent av alle sprøytenarkomane i Norge er smittet. Mange vet det ikke selv, men bærer på det som en dag kanskje vil ta livet av dem. Hepatitt C er den vanligste dødsårsaken blant narkomane over 40 år.

Mens smittefaren har blitt begrenset nærmest til utryddelse for de aller fleste, er bruk av skitne sprøyter en form for smitte det av en eller annen grunn synes umulig å få gjort noe med. Husk det neste gang du hører noen si at sprøyterom og utdeling av rent brukerutstyr har negativ signaleffekt.

Et annet problem er prisen. Det finnes seks typer hepatitt C, omtrent 60 prosent har genotype 2 eller 3. Medisinen for de variantene koster 540 000 kroner per pasient. Siden det kan gå tiår fra smitte til sykdomsutbrudd, begrenser myndighetene utgiftene ved å holde tilbake behandling inntil leverskade er påvist.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ulempen er at pasientene må leve med den psykiske belastningen av å bære på en tikkende bombe, uvisse helseskader og at vi til enhver tid har en stor gruppe smittebærere som kan spre sykdommen videre.

Helseøkonomiske prioriteringer er komplekse, en øvelse som forutsetter evnen til å ta tilsynelatende hjerterå beslutninger, hvor også velbegrunnede avgjørelser har dødelige utfall. Det er likevel grunn til å ta brukerorganisasjoner som RIO og pro Lar på alvor, når de ber om handling mot det de kaller en glemt epidemi.

Vi også bør ha i bakhodet at dette i stor grad gjelder en gruppe som har en lang historie med stigmatisering, underprioritering og feilslått politikk. Dette er en ressurssvak gruppe som i mindre grad enn andre yter press for å få best mulig oppfølgning, både som enkeltpasienter og som pasientgruppe.

I en artikkel i Klassekampen på torsdag viste Ronny Bjørnestad i proLar at problemet ikke bare handler helseprioriteringer, men også utøylet helsekapitalisme. Årsaken til at medisinen er så kostbar, er nemlig at et amerikansk farmasøytselskap har monopol i Norge. Medisinen som koster over en halv million her selges av en produsent i Bangladesh for 7500 kroner.

Verdens helseorganisasjon har vedtatt mål om at virushepatitt skal elimineres innen 2030, Folkehelseinstituttet har bedt om ambisiøse mål også i Norge. Regjeringen har foreløpig satt seg på bakbeina.

I løpet av de siste få årene har rusmisbrukeres helse og rettigheter fått en helt annen plass i retorikken til norske politikere. Da spørs det hvor lenge de kan være bekjent av at så mange av dem plages og dør av en sykdom vi kan behandle.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook