En illusjon om kollektiv kunnskap

- Med Wikipedias publiseringsmodell er skribentenes verdisyn og bakgrunn i stor grad skjult, skriver artikkelforfatterne.

NYVINNING: Wiki-modellen for publisering var revolusjonerende da den kom. Tilsvarende er Store norske leksikons måte å vise fram kunnskapsproduksjon en nyvinning, skriver artikkelforfatterne. Foto: AFP PHOTO/Karen Bleier
NYVINNING: Wiki-modellen for publisering var revolusjonerende da den kom. Tilsvarende er Store norske leksikons måte å vise fram kunnskapsproduksjon en nyvinning, skriver artikkelforfatterne. Foto: AFP PHOTO/Karen Bleier Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

I en interessant og god analyse av Store norske leksikons nysatsing, hevder Jan Omdahl at det ikke er noen selvfølge «at et oppslagsverk med artikler signert akademikere og fageksperter blir bedre enn summen av delt kunnskap og kollektiv korrigering i det brukerskapte Wikipedia». Det har han rett i. Men skildringen av Wikipedia som representasjon av «kollektiv kunnskap» er ikke uproblematisk, og motsetningen til et snl.no bestående av subjektive fagpersoner er ikke så klar som man skulle tro.

Vi befinner oss i en tid der tekstproduksjon og informasjonsspredning er i ferd med å endre seg dramatisk. Det gir grunn til å tenke over hva endringene gjør med hvordan kunnskap oppstår og blir formidlet på nett.

Omdahl setter søkelyset på relevante problemstillinger når han sier at fageksperter er subjektive og at kunnskap sjelden er absolutt. Men samtidig setter han opp en motsats som også kan ses på som absolutt, nemlig «summen av kunnskap» på Wikipedia.

Vi mener kunnskap aldri er verken absolutt eller verdinøytral, og at tekst, slik som Omdahl også antyder, farges av skribenters bakgrunn. Nettopp derfor har åpenhet om hvem som skriver stor egenverdi. I publiseringsmodellen til Store norske leksikon kan en tekst ha én eller flere forfattere, den kan ha blitt redigert av redaktører eller fagansvarlige etter innspill fra lesere. Men artikkelens historikk ligger åpen, alle bidragsytere må registrere seg med fullt navn, og må også legge til bakgrunnsinformasjon om seg selv på profilsiden.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer