NYVINNING: Wiki-modellen for publisering var revolusjonerende da den kom. Tilsvarende er Store norske leksikons måte å vise fram kunnskapsproduksjon en nyvinning, skriver artikkelforfatterne. Foto: AFP PHOTO/Karen Bleier
NYVINNING: Wiki-modellen for publisering var revolusjonerende da den kom. Tilsvarende er Store norske leksikons måte å vise fram kunnskapsproduksjon en nyvinning, skriver artikkelforfatterne. Foto: AFP PHOTO/Karen BleierVis mer

En illusjon om kollektiv kunnskap

- Med Wikipedias publiseringsmodell er skribentenes verdisyn og bakgrunn i stor grad skjult, skriver artikkelforfatterne.

I en interessant og god analyse av Store norske leksikons nysatsing, hevder Jan Omdahl at det ikke er noen selvfølge «at et oppslagsverk med artikler signert akademikere og fageksperter blir bedre enn summen av delt kunnskap og kollektiv korrigering i det brukerskapte Wikipedia». Det har han rett i. Men skildringen av Wikipedia som representasjon av «kollektiv kunnskap» er ikke uproblematisk, og motsetningen til et snl.no bestående av subjektive fagpersoner er ikke så klar som man skulle tro.

Vi befinner oss i en tid der tekstproduksjon og informasjonsspredning er i ferd med å endre seg dramatisk. Det gir grunn til å tenke over hva endringene gjør med hvordan kunnskap oppstår og blir formidlet på nett.

Omdahl setter søkelyset på relevante problemstillinger når han sier at fageksperter er subjektive og at kunnskap sjelden er absolutt. Men samtidig setter han opp en motsats som også kan ses på som absolutt, nemlig «summen av kunnskap» på Wikipedia.

Vi mener kunnskap aldri er verken absolutt eller verdinøytral, og at tekst, slik som Omdahl også antyder, farges av skribenters bakgrunn. Nettopp derfor har åpenhet om hvem som skriver stor egenverdi. I publiseringsmodellen til Store norske leksikon kan en tekst ha én eller flere forfattere, den kan ha blitt redigert av redaktører eller fagansvarlige etter innspill fra lesere. Men artikkelens historikk ligger åpen, alle bidragsytere må registrere seg med fullt navn, og må også legge til bakgrunnsinformasjon om seg selv på profilsiden.

Store norske leksikon engasjerer fagfolk og får dem til å formidle det de kan best på nett. Oppgaven deres er å passe på at leksikonet formidler analyser som er faglig gyldige. En god fagtekst er aldri et uttrykk bare for subjektet fagpersonen er. Når fagfolk skriver tekster om det de kan, må de bygge på tanker andre har tenkt før dem. De må basere teksten på relevant forskning som møter vitenskapelige krav til etterprøvbarhet og validitet. Derfor vil artikler signert av én forfatter innebære langt mer enn at én «sannhetsvokter» bestemmer hva som er gjeldende kunnskap.

På snl.no skal veien være kort for hvem som helst til å se hvem som har gjort hva, og hvilke deler av en artikkel som har blitt oppdatert og skrevet når. Også på Wikipedia ligger historikken åpen, men der benytter brukere seg gjerne av alias eller er bare IP-adresser, og skribenters synlighet er tonet kraftig ned på bekostning av det kollektive. Med Wikipedias publiseringsmodell er skribentenes verdisyn og bakgrunn i stor grad skjult. Hvis bildet om summering av kunnskap var treffende, ville ikke dette vært så nøye, fordi individers subjektivitet ville hatt mindre innflytelse når de likevel bare tas opp i en stor sum. Men er det sikkert at dette er sant?

I et berømt sitat av Wikipedias grunnlegger, Jimmy Wales, hevder han at nettstedets mål er å gi hele verden tilgang til «summen av menneskelig kunnskap». Wales’ visjon gir uttrykk for at kunnskap oppstår som et resultat av at mange skriver sammen mot et endelig resultat, som i størst mulig grad skal være en «nøytral» gjengivelse av virkeligheten.

Anne Marit Godal
Anne Marit Godal Vis mer

At man kan oppnå en stadig bedre representasjon av kunnskap ved å legge sammen all informasjon i enkeltindividers hoder, på samme måte som i et enkelt plusstykke, er en vakker tanke. Men prosessen bak kollektiv kunnskapsproduksjon er aldri enkel. Din bit kunnskap kombinert med min bit kunnskap blir ikke alltid dobbelt så mye kunnskap. Kunnskap økes ikke nødvendigvis bare ved at mange hoder legges sammen.

Metaforen om kunnskapssummering kan bli en illusjon som skjuler viktige deler av hvordan innhold blir produsert. Hva som ender opp som resultatet av kollektiv skriving er gjerne bestemt faktorer som ikke har noen nødvendig forbindelse til det vi tenker på som kunnskap. For eksempel: Det er ikke bare om en påstand er gyldig, sann eller godt belagt som gjør at den blir stående i en tekst produsert av en sammensatt gruppe. Like viktig er hvilke personer som deltar i gruppa og hvilke egenskaper de har, hvor engasjerte og utholdende de er, hvor mye tid de kan bruke og hvor store ferdigheter de viser i nettdiskusjoner.

Jan Omdahl påpeker noen interessante utfordringer ved Store norske leksikons «hybridmodell», hvor artiklene først skrives av én forfatter, men så kan bidras til av flere. Omdahl spør: Hva skjer hvis Harald Eia går inn og endrer og skriver videre på en artikkel signert kjønnsforsker Jørgen Lorentzen? Da skjer dette: Fagansvarlig for kategorien artikkelen ligger i, som verken vil være Lorentzen eller Eia, vil ta stilling til Eias endring. Han kan godkjenne, avvise eller bearbeide Eias bidrag. Avhengig av hva han gjør vil Eias bidrag være synlig, enten som en del av selve artikkelen (det som er godkjent) eller i artikkelens historikk (det som er avvist).

Hvis deler eller hele av et bidrag blir avvist av en fagansvarlig, må avvisning begrunnes. En potensielt indignert Eia vil da kunne gå i det åpne kommentarfeltet under artikkelen og innvende der. Eventuelt kan Lorentzen legge inn en egen kommentar og si seg uenig i de delene av bidraget som fagansvarlig har inkludert. I så fall: Hvem er artikkelens forfatter? Det blir Jørgen Lorentzen og Harald Eia.

At en artikkel er forfattet av to ulike personer, som er uenig i deler av «sin» egen artikkel, kan kanskje virke rart, men viser samtidig verdien i nettopp leksikonsjangeren. Det nye i snl.no er at hele redigeringsprosessen er gjennomsiktig, og at valget av fagredaktør også kan bli kritisert. Dette er den mest åpne måten å vise fram hvordan kunnskap produseres og representeres. Det har en verdi at leserne kan vite hvem som har skrevet hva i en tekst, hvem de er og hvem som har godkjent den.

Wiki-modellen for publisering var revolusjonerende da den kom. Tilsvarende er Store norske leksikons måte å vise fram kunnskapsproduksjon en nyvinning. Tiden er moden for at flere publiseringsmodeller for leksikalsk formidling av kunnskap kommer på plass.

Georg Kjøll
Georg Kjøll Vis mer