En inkluderende minister?

INTEGRERING: En av de virkelig mørke flekkene på Bondevik-regjeringens rulleblad, er måten de har behandlet mennesker uten lovlig opphold i Norge på. Det er tid for endring.

Det er slutt på at asylsøkere kastes ut av asylmottakene når de har fått endelig avslag på asylsøknaden. I følge Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen vil regjeringa, inntil et nytt spesialmottak står klart, la folk bli boende i mottak. Når det nye, såkalte ventemottaket åpner i Lier en gang i løpet av våren, vil dette erstatte kommunenes ansvar for å sikre grunnleggende rettigheter for mennesker med avslag på sine asylsøknader.En av de virkelig mørke flekkene på Bondevik-regjeringens rulleblad, er måten de har behandlet mennesker uten lovlig opphold på. Gjennom stadig innstramming bidro de til at enkeltmennesker ble behandlet på en nedverdigende måte som kunne sette liv og helse i fare. Politikken på dette området var egnet til stigmatisering og marginalisering, og bidro ikke til å gjøre Norge til et mer menneskevennlig land. Det ville derfor være en sensasjon om den nye rødgrønne regjeringa ikke benyttet første og beste mulighet til å ta et oppgjør med sine forgjengeres politikk.

DET FØLGER forpliktelser med tittelen «Arbeids- og inkluderingsminister». Jeg vil utfordre regjeringa til å gjennomføre en markant kursendring i retning av et rausere og mer inkluderende samfunn, ikke minst i møte med mennesker som oppholder seg ulovlig i landet. Dette angår et ukjent antall personer i Norge. Noen har etter eget ønske har tatt seg ulovlig inn i landet og aldri gitt seg til kjenne for myndighetene. Andre har blitt ført inn som offer for menneskehandel. Noen har kommet lovlig som arbeidstakere eller på turistvisum, men har ikke reist ut når den tidsbegrensede tillatelsen har opphørt. Andre har fått avslag på søknad om asyl, men har hittil ikke reist frivillig eller blitt transportert ut av myndighetene.En mindre gruppe er de såkalt ureturnerbare. Deres kjennetegn er at de ikke har lovlig opphold i Norge, men at det av ulike grunner ikke er mulig å sende vedkommende ut av landet. Det kan være på grunn av usikker identitet/nasjonalitet eller fordi deres hjemland ikke aksepterer å ta i mot personen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

KIRKENS BYMISJON møter jevnlig mennesker uten lovlig opphold som lever i sosial, fysisk og psykisk nød. Noen bor på gata eller hos kjente. Mange sliter for å skaffe nødvendig mat. De lever i frykt for å bli tatt av politiet og tvangssendt ut av landet. Det finnes ingen mulighet for å ha lovlig inntekt, og helseproblemene er betydelige, så vel fysisk som psykisk. Mangelen på rettssikkerhet er påtrengende. I møte med menneskers grunnleggende behov, er det for Kirkens Bymisjon underordnet hvilke grunner hver enkelt har for å oppholde seg i Norge. Vår visjon er at alle mennesker i byen, uavhengig av juridisk eller annen status, opplever respekt, rettferdighet og omsorg. Dette har hittil ikke vært tilfelle for mennesker uten lovlig opphold. Derfor er dette en gruppe som Kirkens Bymisjon engasjerer seg i forhold til. Visse prinsipper for hvordan man behandler mennesker, må ligge fast i et samfunn. Politiske målsettinger må aldri medføre at mennesker unødig lider overlast. Derfor er det en øvelse i klokskap, raushet og varsomhet å være inkluderingsminister. Kanskje er rolla som asylminister eller «opp om morran»-minister enklere å fylle. Kirkens Bymisjon vil følge spent med på om inkludering blir mer enn titler og regjeringserklæringer. Regjeringa bør raskt overbevise velgerne om at en reell kursendring har funnet sted. At mennesker fra nå av skal møtes med raus respekt. Alle som oppholder seg i landet er likeverdige mennesker. Da skal de behandles som folk. Dette medfører blant annet at de ureturnerbare må innvilges arbeidstillatelse. Dette var for øvrig et forslag fra UDI som Bondevik ikke fulgte opp.

DET ER FÅ områder som sterkere kaller på varsom språkbruk, enn når regjeringsmedlemmer snakker om asyl- og inkluderingspolitikk. Faren er stor for å bidra til ekskludering i måten en omtaler «de andre» på. Språklige moralske pekefingrer har neppe noen gang bidratt til inkludering. Etter å ha blitt overrumplet av flere raske utspill fra inkluderingsminister Hanssen, vil vi oppfordre til økt varsomhet i den rødgrønne fløy. Etter en lynrask og lite veloverveid fattigdomsdefinisjon, fulgt opp av uttalelser om at sosialhjelpsmottakere må stå opp om morran, tror vi Hanssen trenger rådet. Og særlig i møte med mennesker som oppholder seg ulovlig i landet. Opprettelsen av et ventemottak medfører ingen oppmykning av asylpraksisen, sier ministeren i en pressemelding. Det ville være bedre om Hanssen hadde sagt at når vi nå slutter med å hive mennesker ut av asylmottakene, vil vi raskt foreta en gjennomgang av vår asylpraksis for å sikre at denne blir i tråd med vårt kristne/humanistiske verdigrunnlag og menneskesyn. Vi vet at tallet på mennesker som søker asyl går ned. Samtidig er vi et lite land i det rike Europa. Det går sakte opp for oss at mennesker dør i sin desperate kamp for å klatre over de murene som skiller vår velstand fra resten av verden. Flyselskap ilegges bøter dersom de aksepterer at passasjerer reiser til Europa uten gyldig visum. Dermed fratas mennesker sin selvfølgelige rett til å søke om asyl.

I EN FERSK rapport retter FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter sterk kritikk mot Norge. Blant det som kritiseres er Norges strenge familiegjenforeningspolitikk, statens behandling av personer uten lovlig opphold, utilstrekkelig oppfølging av traumatiserte asylbarn, utilstrekkelige utdanningsmuligheter for asylsøkere, samt at Norge er en destinasjon for trafficking av kvinner. Det er gledelig når Bjarne Håkon Hanssen nå omgjør den delen av Bondevikregjeringens politikk som gikk ut på å kaste mennesker ut av asylmottak. Samtidig er dette bare en liten bit av det som forventes av en rødgrønn inkluderingsminister. Vi tror at mange nå venter på den tydelige og uttalte politikken som skal gjøre oss trygge på at folk behandles som folk så lenge de er i landet. Uansett.