INNSTRAMMING:  - Som et ledd i en generell innstramming av innvandringsregelverket, vil regjeringen - med justisdepartementet i spissen - nå endre kravet til botid fra tre til fem år. Det kan vi ikke la skje, skriver fagrådgiver i JURK (Juridisk rådgivning for kvinner).  Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
INNSTRAMMING: - Som et ledd i en generell innstramming av innvandringsregelverket, vil regjeringen - med justisdepartementet i spissen - nå endre kravet til botid fra tre til fem år. Det kan vi ikke la skje, skriver fagrådgiver i JURK (Juridisk rådgivning for kvinner). Foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer

En innstramming vil særlig ramme familieinnvandrede kvinner som er utsatt for vold

Regelen om opphold på selvstendig grunnlag fungerer så dårlig at vi ikke kan tillate oss å øke botidskravet fra tre til fem år.

Meninger

Etter norsk lov er det slik at personer som kommer til Norge på familiegjenforening først får egen oppholdstillatelse etter tre år. Før dette er deres oppholdstillatelse avhengig av samlivet med ektefellen. Som ledd i en generell innstramming av innvandringsregelverket, vil regjeringen nå endre perioden fra tre til fem år. Dette vil særlig ramme familieinnvandrede kvinner utsatt for vold. Deres rett til opphold i Norge avhenger jo nettopp av ekteskapet med mannen som utsetter dem for vold.

Det finnes en regel som er kalt «opphold på selvstendig grunnlag», som sier at den som blir utsatt for vold av partneren hen er kommet på familiegjenforening med, likevel kan få en uavhengig oppholdstillatelse om samlivet tar slutt. Selv om det ironisk nok ikke står en setning om denne regelens faktiske praktisering i læreboka i utlendingsrett, så er den tidenes skoleeksempel på en regel som ser bra ut på papiret, men som ikke fungerer i praksis.

Et godt eksempel er en sak fra 2012, om en kvinne som flyttet fra Russland til Norge for å gifte seg med en norsk mann. Han ble stadig mer kontrollerende og det hele endte med at hun måtte flykte til krisesenteret etter at han hadde truet henne med motorsag. Da hun søkte om opphold på selvstendig grunnlag, avslo UDI søknaden. Dette var ikke «mishandling i utlendingslovens forstand», men «ekteskapelige problemer med påfølgende samlivsbrudd».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Både JURK (juridisk rådgivning for kvinner), Mira-senteret og andre organisasjoner som jobber på feltet, vet at den russiske kvinnens sak er langt fra enestående, verken hva gjelder voldsopplevelser eller den etterfølgende saksbehandlingen i forvaltningen.

Om ikke du har hørt historien til den russiske kvinnen, eller noen av de andre liknende historiene, så er det noen som har det. Nemlig de familieinnvandrede kvinner som lurer på hvor mye og hvor grov vold som skal til for å få opphold på selvstendig grunnlag. De som lurer på om den volden de utsettes for er grov nok til at de får bli i Norge hvis de forlater den voldelige ektemannen.

Det er så stor usikkerhet omkring regelens praksis blant de kvinnene den er ment å beskytte, at den mister mye av sin funksjon. Mange kvinner forblir heller tiden ut i det voldelige forholdet, enn å bryte ut å risikere og måtte reise tilbake til hjemlandet.

Så lenge regelen om opphold på selvstendig grunnlag fungerer så dårlig, vil det å endre den generelle tidsrammen før man får permanent oppholdstillatelse fra tre til fem år, bety at kvinnene blir to år lenger i forhold preget av fysisk og psykisk vold og voldtekter. Det kan vi ikke la skje.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook