Georg Friedrich Händels «Messias» ble komponert over tre uker i 1741, og fikk blandet mottakelse. Etter hvert ble «Messias» likevel etablert med en enorm popularitet over hele verden. Foto: Kobberstikk av John Faber jr. etter et oljemaleri av Thomas Hudson, 1749.
Georg Friedrich Händels «Messias» ble komponert over tre uker i 1741, og fikk blandet mottakelse. Etter hvert ble «Messias» likevel etablert med en enorm popularitet over hele verden. Foto: Kobberstikk av John Faber jr. etter et oljemaleri av Thomas Hudson, 1749.Vis mer

Anmeldelse: Klassisk

En innvandrer laget julens mest ikoniske musikk

Oratorieformatet vokste fram da paven ikke likte opera.

Det var ikke lett å være komponist i gamle dager. Tyskfødte Georg Friederich Händel (1685-1759) besøkte Roma i 1707 og ville skrive en ny opera. Slike musikalske ytringer var derimot forbudt i henhold til et et pavelig dekret som skulle forhindre syndefulle opplevelser. Händel komponerte derfor et par italienske oratorier i stedet. Noen år senere bosatte han seg i London fordi innbyggernes begeistring og makthavernes generøsitet her var formidable i forhold til Roma.

Paven hadde ikke så mye han skulle ha sagt i London, og Händel kunne i ro og mak introdusere italiensk opera uten fare for represalier. «Rinaldo» var den første store suksessen, og konge, adel og borgerskap var så fornøyd med innvandreren fra Tyskland at de satte opp en statue av Händel mens han ennå levde.

Händels «Messias»

Det Norske Blåseensemble, BBC Singers og solister. I orkesterarrangement for blåsere av Stian Aareskjold. Dirigent: David Hill

5 1 6
Se alle anmeldelser

På 1730-tallet avtok interessen for italiensk opera, og Händel begynte å lage oratorier igjen, men nå med engelsk tekst. Dette var et smart grep, fordi det voksende borgerskapet fikk et nært forhold til kunstmusikk der til og med språket var mulig å forstå. Det kunstneriske høydepunktet kom med oratoriet «Messias» som ble komponert i løpet av tre uker i 1741. Händel var vant til å skrive store musikkverk på kort tid, og premieren ble lagt til Dublin i 1742. Responsen var overveldende, mens oppførelsen i London året etter fikk en kjøligere mottakelse. Etter hvert ble «Messias» likevel etablert med en enorm popularitet over hele verden. Originalbesetningen var relativt beskjeden: kor, solister og et beskjedent orkester med 2 trompeter, pauker, 2 oboer, 2 fioliner, bratsj, cello, kontrabass og cembalo. Senere har verket – både av komponisten selv og andre - blitt arrangert for langt større besetninger.

Det Norske Blåseensemble har base i Halden og har en historikk helt tilbake til 1734. Ensemblet har nettopp utgitt en plate med Handels «Messias» i versjon for kor, solister og blåsere. Stian Aareskjold har laget et velfungerende arrangement med tilpasning for blåsere. Bruk av et stort spenn av instrumenter som fløyte, klarinett, obo, obo d'amore, fagott, sackbutt, sopransax, naturtrompet og naturhorn m.m. skaper en basisklang som i denne versjonen er ytterst fargerik og variert. Enda viktigere er musikernes finslige frasering og stort sett skarpstilte intonasjon. Korsatsen formidles av BBC Singers med solister, og dirigent er David Hill.

Er fravær av fioliner og bratsj et problem? Faktisk ikke, fordi musikkens storslåtte linjer og musikalske sprengkraft hele tiden står i sentrum. Arier, korsatser og mellomspill fylles med respektfull musikalitet og berikende dramaturgi. «He shall feed His flock» er klanglig delikat og gripende, mens det berømte «Halleluja-koret» fungerer ypperlig med et relativt lite kor som BBC Singers, men som innehar distinkte stemmer som også stilmessig behersker sjangeren til fulle. «He was despised» fikk derimot et litt stampende preg, her savnet jeg strykerklangens eleganse og farger.

«Messias» er et av julens mest ikoniske verk, og Det Norske Blåseensemble framfører denne versjonen de kommende dagene også på konserter i Halden, Moss og Oslo. Et meningsfullt konsept.

.