En jukeboks i hvert hjem

Når til og med TV2-sjef Kåre Valebrokk har vært ute og synset om Kanal 24s utskjelte musikkprofil, er det vel på tide å gå begrepet radioformatering nærmere etter i sømmene.

DET HELE BEGYNTE visstnok slik: En amerikaner observerte seint på 50-tallet hvordan ungdommer hang rundt jukeboksen og spilte de samme sangene om og om igjen. Kanskje var det «Heartbreak Hotel» som gikk på repeat for niende gang, eller kanskje var det noe annet.

Kanskje er det en sann historie fra rock'n'roll-revolusjonens morgen, eller kanskje er det bare en myte som illustrerer hva radioformatering egentlig handler om.

- Radioformateringens inntog fulgte ungdomskulturen, og ble vanlig på samme tid som det ble vanlig å ha radio i biler. Det første formatet, Topp 40, var et reinspikka ungdomsformat. Det var jukeboks på radio, med populære sanger som ble spilt om og om igjen, forklarer en av Norges mest kunnskapsrike på feltet, Christian Jebsen.

Christian Jebsen er i dag musikksjef i Nordic Web Radio, og har lang fartstid fra kommersielle norske radiokanaler som P4 og Radio1.

Sistnevnte, en storbykanal som finnes i flere norske byer, illustrerer godt historien om hvordan formatert radio gjorde sitt inntog i Norge.

- Innføringen av formatert radio sammenfaller med frislippet for nærradiovirksomhet i 1986, sier Jebsen.

- Det spesielle med Norge var at vi opplevde et kvantesprang, fra ikke-formaterte radioer til strengt formaterte radioer.

JEBSEN MENER at Norges radiohistorie skiller seg markant fra amerikansk, og at det byr på problemer for formatert radio.

- I norsk radio har vi mye større andel av vokale innslag, og nordmenn er også brutalt mer interessert i nyheter. Radio er ikke i like stor grad en folkeopplyser i USA. Og vi er annerledes i vårt forhold til musikk. Vi er rett og slett bredere i hodet. Vi er vant til å høre, og like, mye forskjellig musikk, og det gjør det vanskelig for strengt formaterte radiokanaler.

OG HER KOMMER nykommeren Kanal24s musikkprofil inn i bildet. Med Kanal24s inntog i eteren er også begrepet radioformatering blitt en del av norsk dagligtale - noe både gud, hvermann og ymse grupperinger derimellom har til dels sterke meninger om.

Siden konsesjonsvinneren begynte å sende ved årsskiftet, har musikkprofilen blitt kommentert, dissekert og kommentert igjen. Særlig ble den nå forkastede «ideallytteren», kvinne på 32 år som har «Candle In The Wind» med Elton John som favorittlåt, latterliggjort.

Den opprinnelige musikksjefen Sverre Bjørnsen sa takk for seg midt i turbulensen. Til og med TV2-sjef og dermed Kanal24-aksjonær Kåre Valebrokk uttalte seg nylig kritisk til kanalens musikk til Dagens Næringsliv.

KANAL 24 bekjenner seg til et formatet soft adult contemporary , og som best lar seg oversette som myk voksenmusikk.

Eksperter mente tidlig at dette var et modig valg, for å kunne skille seg fra P4s noe mer åpne adult contemporary -format.

- Kanal24s tankegang var nok å angripe P4 fra siden. All research forteller at kvinner på 30- 40 år foretrekker rolig, balladeaktig musikk. Men Kanal24 formaterte for trangt. Folk hadde nok forventet en bredere musikkprofil med en del norsk musikk. Inntrykket er at det er en balladeradio mer enn en norsk radiokanal, mener Jebsen.

EN DEL AV KJERNEN i formattankegangen, er at man skal unngå sangene som på engelsk går under navnet «stiffs», eller lik på godt norsk.

- Du kan godt kalle den for «skru av-låta». Det handler om å unngå den låta som ingen digger, forklarer Christian Jebsen.

Dette redigeringsprinsippet forklarer også hvorfor det kan ta relativt lang tid fra en ny låt sendes ut fra plateselskap og til de kommersielle radiostasjonene begynner å spille den mye.

- Det er sånn de programmerer. De venter til en låt blir en hit før de tør å plukke den opp.

DET ER NRK Petre som stort sett plukker opp låter tidlig og gjør dem til hits. Du kan godt kalle det defensivt av de kommersielle kanalene, men de føler ikke det samme kulturelle ansvaret som NRK gjør, sier Christian Jebsen.

NRK petre kan ikke sammenliknes med de strenge amerikanske radioformatene, men de har enkelte tangeringspunkter. Før omleggingen av musikk- og programprofilen høsten 2002, lå musikkprofilen i de formaterte timene (mest på dagtid) nærmest det amerikanske Triple A-formatet.

ET AV GREPENE Petre tok med sine spillelister, var å kutte ned sin A-liste - de mest spilte låtene hver uke - fra 20 til 13 låter, og i stedet spille dem hyppigere. Der har du jukebokstankegangen.

- Formatmessig er vi nok et lite hakk mer Topp 40 enn tidligere, men vi driver egentlig ikke med formatert radio. Vi blander sjangere og gjør altfor mye rart, og avviker veldig fra læreboka, mener kanalsjef i NRK Petre, Marius Lillelien.

- Jeg satt og hørte på Petre ei uke før omleggingen, og kom fram til at det nesten var en ren rockradio. Lyttersuksessen til mPetre, som nesten er en ren dance-kanal, fortalte nok kanalledelsen at det lå et vekstpotensial i å bli bredere. Selv NRK må levere lyttertall og lage publikumsvennlig radio, men Petre har ikke mistet kredibilitet etter omleggingen, mener Jebsen.