Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

En jul for alle

Tekstforfatter og prest Eyvind Skeie har misforstått. Vårt hovedbudskap er nettopp nestekjærlighet og raushet.

Kjærlighet - til alle mennesker og til jorden - er det som knytter oss sammen, skriver Charlotte Qvale og Marte Wulff.
Kjærlighet - til alle mennesker og til jorden - er det som knytter oss sammen, skriver Charlotte Qvale og Marte Wulff. Vis mer
Meninger

«Har noen kommet til jorda ned? Det er ikke alle som tror på det. Men samme kan det vel være. Vi feirer jul»

Dette er noen av tekstlinjene i julesangen «Vi feirer jul», som har skapt debatt i brede ordelag forrige uke.

Teksten er en konstatering. Den gjenspeiler også virkeligheten for svært mange mennesker.

Vi står bak låten, og ettersom vi ved å skrive den har ønsket å komme med en meningsfylt samfunnskommentar, ønsker vi kritikken velkommen og vil gjerne utdype hva som faktisk ligger til grunn.

Utgangspunktet for debatten er et intervju med tekstforfatter og prest Eyvind Skeie i den kristne avisen Dagen tirsdag forrige uke, der han tolker budskapet i vår sangtekst og uttaler seg om dette. Deretter gjentok han uttalelsene til Dagbladet.

Skeie beskriver låta som en slags trojansk hest av en julesang som med sin «forførende» innpakning vil spre et overflatisk budskap om egoisme og egennyttighet. I hans ører formidler vi med låten at vi mener man skal feire jul og nihygge seg for enhver pris, glemme alt av dypere innhold og fokusere utelukkende på julestemning. Skeie har særlig bitt seg merke i tekstlinjen «Noen finner hjem igjen / andre finner aldri frem», og skriver: «mørket truer vår verden og dens trygghet, og mange av dem som «aldri finner frem» er mennesker som lever i stor nød og usikkerhet, og som nettopp julen skulle hjelpe oss til å se og dra omsorg for».

Skeie sier videre i en kommentar at han uttaler seg som medmenneske og som tekstforfatter - ikke som prest - men hans tolkning er oppsiktsvekkende negativ og sangen tatt i verst tenkelige mening. Det er fullt lovlig å synes at vi har skrevet svak tekst, men hvordan man kommer derfra og til en konklusjon om at to seriøse artister har skrevet en julesang som sårer eller utestenger de svake er for oss vanskelig å forstå.

For det første: Vi sier ikke noe om hvorvidt det er riktig eller feil at Jesus er Guds sønn. Det har vi ikke noe grunnlag for, det er det ingen som vet. Mange føler seg likevel helt sikre på dette, det kalles ironisk nok «å tro», og enkelte blir altså provosert av at vi i en julesang påpeker at det finnes mennesker av annen overbevisning.

Vi benekter heller ikke at bakgrunnen for den tradisjonelle julefeiringen i Norge i dag er kristen og markerer Jesu fødsel med ulike tradisjoner knyttet til historiske hendelser skildret i bibelen. Ikke desto mindre er det i våre dager slik at julen i stor grad dreier seg om helt andre ting: Kjøpepress, lykkepress og staffasje. For mange blir den en slags målestokk for hvor man er i livet: Hvordan har man det? Er man alene? Er man en del av en lykkelig familie, eller en ulykkelig en? Har man mistet noen? Har man «fått til» livet? Alt dette er ting som i høy grad bidrar til at de som kommer litt dårlig ut av det, med tanke på å oppfylle julens mange «krav», sitter igjen med en følelse av utilstrekkelighet.

Det er synd at han tar seg nær av våre formuleringer, ettersom våre poeng i realiteten er de samme. Hovedbudskapet i teksten vår er nettopp nestekjærlighet og raushet, og julen som en anledning til å dyrke dette.

Som vi skriver i presseskrivet som er sendt ut sammen med låten:

«Folk har mange ulike overbevisninger og bakgrunner. Derfor betyr julen i dag forskjellige ting for forskjellige mennesker. Mange er kristne og opplever historien om Jesusbarnet spesielt sterkt i denne tiden. Andre sitter vanligvis på gjerdet, men føler sterkere religiøs tilknytning en stakket stund mens det hele står på. Andre praktiserer andre religioner og høytider og vil kanskje helst slippe alt oppstyret, noen ser det som et lyspunkt i en mørk tid, andre gruer seg og vil bare ha det hele overstått, og mange blir stresset og synes det meste er et mas. Det vi alle likevel har til felles, er at vi ikke kan forbli helt uberørt av julen og det budskapet den faktisk bærer, under all «støyen»: Kjærlighet - til alle mennesker og til jorden - er det som knytter oss sammen.»

Med noen av linjene Skeie særlig advarer mot - ettersom han synes at vi med teksten «mørket som er utenfor passer på seg selv» og «noen finner aldri frem», unnlater å rekke ut en hånd til de som lider og er utenfor - søker vi nettopp å antyde at lyset fra alle de vellykkede hjemmene, som stråler som fra «himmelen», nettopp kan virke ekskluderende på dem som måtte befinne seg i mørket utenfor. Det være seg rusmisbrukere, hjemløse, ensomme eller folk som tilhører andre religioner. Kristendommen har, som de aller fleste andre religioner, et kjærlig budskap i bunn. Men den kan heller ikke si seg fri fra en broket fortid som maktutøvende, preget av undertrykking, skampålegging og ekskludering av menneskegrupper.

Det finnes mange verdier, rammer, regler og forventninger som har sitt opphav i nettopp kristendommen, men som ikke har noe som helst med nestekjærlighet å gjøre. Mange av disse lever dessverre stadig i beste velgående i enkelte kristne miljøer.

For det andre - debatten gjenoppstår hvert år ved disse tider i forbindelse med at artister holder julekonserter i landets kirker, men likevel: Svært mange, både kristne og ikke kristne, synger religiøse julesanger over en lav sko, noen uten å ha noen reell kristentro i bunn, og de blir sjelden kritisert eller kalt blasfemikere av den grunn. De kommer i julestemning av det og blir minnet på julens budskap. Det finnes mange slike låter, de er en del av en langvarig og fin tradisjon og mange av dem har vi også selv nære forhold til. Vi har likevel ønsket å bidra med et alternativ til disse sangene. Vi har forsøkt å være ærlige i vår tilnærming og har skrevet en tekst som forholder seg til verden slik den faktisk er i dag, og julens rolle i denne. Sangen vår er ikke et angrep på kristne - det er også de aller færreste som har latt seg provosere - ei heller er den et forsøk på å bagatellisere eller ta kristendommen eller dens budskap ut av jula. Snarere springer den ut fra et ønske om å gi plass til alle - uavhengig av overbevisning og livsstil - i en høytid som, ved siden av å være et lyspunkt i en mørk tid, tross alt må kunne sies å være den mest påtrengende av dem alle.

Når vi sier at det ikke er så nøye hvorfor vi feirer jul, betyr det ikke at vi ønsker å overse den opprinnelige årsaken til julefeiringen, eller innholdet. Det betyr at vi også vil anerkjenne dem som er en del av feiringen med helt andre utgangspunkt, fordi grunnbudskapet er vakkert og angår oss alle.

Avslutningsvis vil vi nevne at når vi synger om at «verden har en egen ro, frykter ingen ting» er det jorden, ikke menneskene, vi sikter til. Jorden kjenner ingen frykt. Det er vi mennesker som frykter, og som skaper all uroen. Vi forsøker på ulike måter å få grep om den evigheten vi fornemmer, i eller utenfor oss selv. I så måte er vi er alle i samme båt. Også i julen.